hits

Å være en ansvarlig voksen

Jeg har en venninne som bruker dette ordet ofte. 
Og hun bruker det med rette; for å være en ansvarlig voksen handler ikke om mine barn, dine barn eller om Per er pappaen til Tove, eller Kristin er mammaen til Markus.
Det handler om å være til stede og se barna, også de som ikke tilhører deg. 
Det handler om å være der når ting skjer som er fantastisk, og når de tingene som ikke er så greit skjer. 
Det handler om samarbeid på tvers av familierelasjoner, vennerelasjoner og skole/hjem. 

Barn og Unges utfordringer:
Barn og unge har et tøffere oppvekstmiljø enn jeg hadde for 25 år siden, det er ingen tvil om det. 
Jada, jeg dro på fester med venner i en alder av 16 år, lata som jeg var edru da jeg kom hjem klokken 23.00 på kvelden, når jeg egentlig knapt klarte stå. 
Og jeg ble gravid som 18 åring, og har vært alenemor for Bella siden hun var født for 23 år siden. 
Så ja, jeg har vært ung og vill, men jeg hadde nok ikke vært det i dag med det miljøet som ungdom vokser opp i. 
Dagens miljø er mye tøffere, hardere og vanskeligere enn da jeg var ung. 

Jenter ned i 14 års alderen blir tatt for å røyke dop, og andre ned i 12 års alderen bytter sex mot alkohol og dop. 
Andre jenter har vennesex med kompiser som de filmer og legger ut på sosiale medier, for å få "likes", Disse jentene er fra 12 år og oppover.
Ingen er horer, de får status av å ligge med noen og filme det og spre det videre.
At dette kan komme tilbake å ødelegge for dem senere i livet er det ingen som bryr seg om. 
Guttene igjen har et miljø preget av fight clubs, vold, voldsbruk, narkotika og gjengrelaterte handlinger som ikke er lovlig. Og det eneste som hindrer at de kommer i fengsel for dette er at de er under 15 år. 
Mange av disse guttene reiser faktisk lange strekker for å finne noen de kan mishandle, for da er de ikke kjent i nærmiljøet. 
Andre steder, blant annet her i Follo har de "utvist" ungdommer fra nærmiljøet fordi de lagde bråk og bedrev voldshandlinger. 

Politikere og Politi: 
Jeg leste i dag at en rektor ved en ungdomsskole i ÅS valgte å kontakte politiet for å få de til å komme med narkohund. Det er preventivt å gjøre det, og jeg roser denne rektoren opp i skyene. For dette er å være forut og pro-aktiv i kampen mot narkotika på skolene. 
Men det jeg har sett i debattene ang skolevold, barna som faller utpå og blir voldelige og utagerende, som terroriserer hele lokalsamfunn; Alle står å skriker etter mer involvering fra politiet, og fra politikerne. Politikerne må komme med tilbud til ungdommene slik at de ikke faller utenfor, slik at de skal slippe ty til vold for å bli sett eller hørt. Slik at ungene som ikke driver med idretten skal ha noe å gjøre. 
Politiet er ikke synlig nok, tilstede nok, eller gjør nok for å forhindre at gjenger etableres og at ungdommer tyr til vold. 
Jeg ser at mange rett og slett legger skylda for ungdommen på politiet og politikere. 
Det merkelige er at mange av disse som skriker om politikeres manglende involvering og politiets mangel på synlighet er de samme som skriker opp om den jævla politistaten som skal overvåke alt vi gjør. De samme som sitter som nettroll og kritiserer politikerne for at de ikke gjør jobben sin. 
Da tenker jeg; Gå litt inn i deg selv og se hva pokker du skriver og mener om både politi og andre myndigheter før du krever at de rydder opp i ditt hjem. 

Ja det er ikke til å stikke under en stol at mange av disse ungdommene som driver med slik kommer fra hjem med konflikter og uro. Eller kanskje rett og slett mangelen på tilstedeværende foreldre har gjort at de søker oppmerksomhet andre steder, og da er gjenger, fight clubs, og deltakelse i slikt noe som gir "kreds" og de blir både sett og hørt og får status. 
Politi, Barnevern og Politikere kan ikke oppdra barnet ditt, det er faktisk DIN jobb som forelder, og som en ansvarlig voksenperson. 

VI skryter gjerne av våre barn, uten å kjenne dem: 
Etter mange år i døra i Oslo, har jeg både kontaktet foreldre, barnevernsvakta, politiet og andre instanser når det kommer til unge mennesker som oppholder seg i bymiljøet. Mange har drevet med rusmidler; alkohol og narkotika. Mange har drevet med kriminalitet; tyveri, ran, vold og voldshandlinger. 
Og det har ikke vært rent få ganger jeg og mine kolleger har valgt å ringe hjem til foreldre å be dem hente poden eller prinsessa på 15 år i byen klokken 0230, og blir møtt med bøttekjeft fordi vi faktisk ringer dem så sent. Og enda mer kjeft får vi som ringer å ber dem hente ungene sine midt på natta i en storby som oversvømmes av rus og kriminalitet. 
Da blir det litt sånn jeg beskrev for en tid tilbake: 
" I stua sitter Per , Pål og Espen Askeladden sammen med sine respektive koner; Helene harefrøken , Tante gul og Tante Fiolett og snakker over fem flasker vin om hvor heldig de er som har fine hus, femte Teslaen, og fantastiske unger. Helene og Pers datter er fjorten og best i klassen og beste løperen på idrettslaget. At hun nå ligger og holder på å dø av underernæring og avføringsmidler på rommet i etasjen over, det er det ingen av dem som vet. 
Tante Fiolett og Espen Askeladden er så stolte av poden på 16 år som fikk bare 6'ere da han gikk ut i våres, men at han er på tur ut i skogen mens de snakker, med tauet under armen for å henge seg. Fordi han klarer ikke mer å være alene, venneløs og uten at noen gidder bry seg om han; Det aner de ikke. 
Tante Gul og Pål har sine høner; tre fantastiske døtre som presterer i håndball, ballett, på skolen og er stjernene i sine venneflokker: At Tove selger seg for å få dop og likes på SoMe , det aner de ikke. At Line på 16 er guttegjengens hore og blir brukt av alle gutta ellers får hun juling, det aner de ikke, for hun presterer så bra på skolen og banen. At yngste jenta på 12 legger ut nakenbilder og snakker med godt voksne menn som gir henne oppmerksomhet og penger via VIPPS for bildene hennes. Det aner de ikke. Der de sitter og skåler i vinen, påbegynt flaske nummer 6, og skryter om sine fantastiske familier og hvor flinke ungene er. 
Mens barna deres går til grunne fordi ingen av dem har vett nok til å se over vinglasset og statusen sin, og se på ungene sine!" 


Alle de unnskyldningene fra foreldre:
Jeg har også diskutert dette med tilstedeværelse i dag, og det som gjør meg forbanna er alle unnskyldningene for å ikke involvere seg i barna sine: 
"Jeg er alenemor, og har ikke barnevakt til å gå på foreldremøte" - men jeg banner på at du får barnevakt for å gå på byen med venninner, fordi du fortjener det. 
"Jeg har ikke tid, for mannen min jobber så mye, og jeg har så mange prosjekter på jobben", men du har tid til å sitte å snakke på kafé eller på en pub med arbeidskolleger og diskutere hvor forbanna involvert du er i barna dine. 
"Jeg rakk ikke foreldremøtet fordi jeg holdt på med noe i garasjen og trodde kona tok det... " Egentlig sov du på sofaen og gav faen i foreldremøtet, fordi du orket ikke kaklingen om unger, mobbesirkler og skolemiljø, for din unge får jo skylda for alt uansett. Din lille engel. 
Jeg VET; fordi statistikk viser det, at barn og unge av foreldre som IKKE involverer seg i skole-hjem samarbeid, barna til de som aldri er tilstede på foreldremøter, aldri deltar på dugnader på skolen, i idretten og kjenner barnas omgangskrets sine foreldre; Det er som regel disse barna som sklir ut, som blir rusmisbrukere og voldsutøvere. Det er de barna man ikke ser, fordi man ikke "har tid", eller fordi "fasaden er der men ingen bryr seg". 

Jeg blander meg:
Jeg var også alenemor, men satt i FaU i tre år da min datter gikk på grunnskolen, jeg var den som alltid var tilstede på foreldremøter bortsett fra ett,! Fordi jeg lå på operasjonsbordet på Ullevål. Jeg jobbet gjerne 2 jobber samtidig for å få ting til å gå rundt, men foreldremøter, samtaler med ungen min, og vite hvem foreldrene var, det hadde jeg kontroll på. Kanskje derfor også mange av hennes venninner kom til meg når de trengte en voksen å snakke med, et fristed hvor de kunne komme med ting som plaget dem, eller kanskje de hadde kranglet med foreldrene. Jeg har hatt utallige barn og foreldre rundt mitt kjøkkenbord og vært megler.
Hvorfor blande meg inn i andres saker? Fordi jeg er en ansvarlig voksen, som tar ansvar for mine barn, men også dine barn fordi det kan være lettere for dem å snakke med en annen. 

Jeg merker noen blir ganske satt ut av meg og min mann og vårt forhold til hans barns mødre.
Da yngste hadde bursdag for noen uker siden, stod jeg og hans mamma på kjøkkenet og fleipet og lo mens vi fikset selskapsleker for ungene, varmet maten og pyntet, "seriøst, samarbeider dere om sånt?" fikk jeg spørsmål om av en jeg kjenner. 
Det skal liksom ikke være sånn, for man skal jo helst ikke ha et godt forhold og kunne samarbeid? For meg er det helt uaktuelt at vi ikke skal kunne samarbeider med mødrene om barna, for de er jo her like mye som hos dem, og da er det bare sånn det er synes jeg.
Det handler faktisk om å være en voksenperson i barnas liv, og som mammaene vet de kan ringe til om det skulle være noe. 

VI har alle et ansvar: 
Jeg merker jeg blir provosert av alle som sitter på ræva, og gneldrer om at politiet må være mer synlig, og at lærere må ta tak, eller at politikere må bevilge mer penger. Jeg mener voksne bør heller bevilge mer tid til sine barn, og de barn de har i sine omgivelser. 
Både som forelder, en ekstra voksenperson i familien, bestemor og bestefar, tanter, onkler, søsken, lærere og andre; Vi har alle et ansvar for barna i vårt lokalsamfunn, og vi som ansvarlige voksne skal kunne være der uansett hvilket barn eller ungdom det gjelder, selv om det kanskje ikke er våre egne. Fordi vi som vokse er de som må legge lista, vise at vi er til stede, at vi bryr oss, og at vi er trygge voksne de kan komme til. 
Det er ikke politikere, barnevern eller politi som skal ta ansvar for våre barn og unges oppvekst; det ansvaret har faktisk vi. 

Og forøvrig driter jeg i alle som nå er sur på meg fordi jeg sier at deres manglende tilstedeværelse på foreldremøter, og ellers i barnets liv er grunnen til at barna havner i gjenger, havner i rusmiljøer og så videre. Fei for egen dør før du går til verbalt angrep på meg. 
Jeg mener ; Har du valgt å få barn, så har du også valgt å være en ansvarlig voksen, og det medfører plikter! 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost nannas75@gmail.com

Barnebidragets beregningsmåte utdatert?

Jeg har ligget i sengen og tenkt ganske mye på likestilling, seksuell trakassering og det som handler om menn og menns situasjon i helgen. 
Og når jeg skriver at jeg har ligget i sengen er dette fordi jeg er for tiden kronisk syk, uten at vi skal gå inn på det. Men jeg kan si som så at jeg er delvis sengeliggende, og ligger opptil 20 timer iløpet av en dag. 

Men det betyr ikke at hodet ikke fungerer ang tanker og planer. 
Jeg hadde, sammen med en fantastisk kvinne; Camilla, kronikk på side3.no i helgen om menn og menns helse, hvor vi spurte om det kanskje ikke var så farlig om menn fikk kreft?  Og om vi ikke skal bry oss om menns utfordringer 
Saken kan du lese på Side3.no

Camilla er forfatter av boken Samværsabotasje, og en av de best selgende bøkene i Norge per i dag. Boken gjengir menns historier om samværsabotasje, altså når bostedforelderen saboterer samværet med barna. 
Samværsabotasje fører til at 45000 barn hver mnd ikke får se pappaen sin, og de to hovedgrunnene er hevn og økonomisk incentiv. 
Mange, spesielt, mødre spekulerer i antall netter samvær fordi dette handler om penger, hvor mye en ekstra natt kan bety er ganske mye om man teller i kroner og ører. Jeg har derfor undret meg på dette; for er denne ordningen vi har i dag som går på 1/6-del fordeling ang bidraget riktig? 

Har barnebidraget slik det regnes i dag utspilt sin rolle? 
De senere år har flere og flere fedre tatt kampen om sine barn både i det offentlige men også til retten.
Det fordi de ønsker være en del av sine barns liv, og barna trenger pappaen sin like mye som de trenger mammaen sin. For 25 år siden var det ikke vanlig at fedre tok ut foreldrepermisjon, eller at barn hadde delt bosted.
Ved samlivsbrudd opplevde mann at far ofte gikk videre og skaffet en ny familie som de barna fra første forhold ikke var en del av. Kanskje orket ikke far ta opp kampen med mor, eller kanskje der var andre årsaker til dette. 
Uansett var det dette som lå til grunn for at barnebidragets utregning foreligger slik den gjør i dag. 
Menn skulle motiveres økonomisk til å være mer tilstede i barnas liv, jo mer samvær jo mindre bidrag skulle de betale, og tanken bak var god. 
I dagens samfunn heller vi heldigvis mer og mer mot en 50/50-holdning om bosted.
Men likevel er det flere barn som bor hos mor. Fleste parten av barna som bor hos en forelder, bor med mor. Ca 82% av barna som bor hos en forelder bor hos mor, mens 18% bor hos far. 


Forskjellen kan tydeliggjøres ved at man har en tenåring født i 2002: 
Dersom ungdommen er har samvær med sin andre forelder, de har ikke delt bosted!
Samværforelder har barn med sin nye partner og bor sammen med denne.
Begge foreldre tjener omlag 530 000!
Om ungdommen er hos denne 13 netter i mnd; altså 40% av mnd, vil bidraget bare være på 1110 kroner.
Men om ungdommen kun er der 4 netter, skal samværforelder betale 3730 kroner i bidrag.
Det ser greit ut, hensikten med å motivere til samvær er gjeldende. 
Nå vet vi at kvinner som er alene med barn ofte tjener mindre enn menn de har barn med, og mange jobber kun deltid. 
Dersom kvinnen har 375000kr året, eksmannen 535000kroner i året - 
Bidrag 8 netter i mnd hos far= 3380 kroner 
Bidrag 9 netter i mnd hos far= 1780 kroner
Det vil si at en natt mer gjør at mor "taper" 1600 kroner mnd, og det er 19200 kroner i året, på å la ungdommen være hos far i 9 netter per mnd fremfor 8 netter. 

Dette tatt i betraktning av at hun både får skattefordel og dobbelbarnetrygd i tillegg til lønn og bidrag. 
Dersom far tjener 535000 og betaler 3780 i mnd i bidrag utgjør dette 45000 kr i året. 
Dobbel barnetrygd er da 1944 kroner mnd, og 23300 i året . 
Så får hun skattefordel på 25000kroner 
Da er plutselig 375000 blitt 466000 i året, og ikke så himla langt unna det eksen har om man regner 535000- 45000 i bidrag, og ingen skattefordel. 


Når vi  ser at samværsordningen utløser store forskjeller i utbetaling i forbindelse med samværfordelingen, ør vi vurdere om ordningen er utdatert, og burde få ny måte å beregne bidraget på.
Når det i tillegg, i praksis, viser at bidragets beregning brukes på en spekulativ måte av bostedforelderen til å kjøre kamp mot samværforelderen på av økonomiske grunner. Når en natt pr mnd kan utløse opptil 2000 kr måneden, så sier det seg selv at denne avregningen må endre.
Vi kan da begynne vurdere om ordningen er avleggs, da den ikke lenger motiverer til samvær, men heller forsøk på å sabotere samværet mellom barna og samværforelder. 

Penger er en stor kilde til konflikt mellom foreldre som har gått i fra hverandre, og jeg har lest en del kvinneforumer hvor det rådes og spekuleres i hvor mange netter far skal "få lov til å ha" før det blir "økonomisk krise" for mor. 
Mine tanker i situasjoner hvor det diskuteres slike ting er ofte: 
Er far fraværende av eget ønske?
Er far fraværende fordi mor ikke ønsker fars tilstedeværelse? 
Hva er motivet for å ikke ha barnet? 
Hva er motivet for å sabotere samværet? 

De fleste sakene jeg kjenner til, bortsett fra en er det mor som pusher på for at far skal ha minst mulig med barnet å gjøre, slik at hun kan få mer i bidrag. 
Den ene saken jeg vet om er det mor som er pådriver for at far skal ha samvær, men han ønsker ikke samværet, unntatt annet enn at det skal stå på papiret slik at han slipper betale så mye. Dessverre er det slike menn i vårt samfunn, men jeg tror de er i mindretall for å være helt ærlig. 
Jeg snakker daglig med menn som er i "klinsj" med mor om savær, hvor økonomi hele tiden dras opp" du skulle egentlig betalt mer i bidrag", "du betaler ikke nok i bidrag" , "jada, du betaler bidrag, men du må betale alt annet 50/50 likevel". 


Er det til barnets beste med en 1/6 fordeling?
Nei, barnet har godt av begge foreldre, og gode relasjoner til begge. 
Og det er opp til de voksne å faktisk forsørge barnet sammen, men er det da riktig med en 1/6 fordeling?
Jeg tror ikke det. Jeg mener det er uholdbart å gjøre barnet til en pengesum som skal fordeles på begge foreldrene, hvor en natt per mnd er grunn for titalls tusen per år i lommen på den ene. 
Jeg mener det er på tide at vi ser på ny fordelingsnøkkel, slik at det blir mer rettferdig, og at en natt per mnd ikke skal kunne spekuleres i grunnet penger. 
Man må ta med i beregningen både skattefordel, barnetrygden og tilskudd som enslige får til bl.a. barnetilsyn. 
Mange mener at barnetrygden ikke skal beregnes, men det blir feil, for jeg kjenner ingen enslige forsørgere som IKKE er avhengig av barnetrygden. Det er faktisk så ille for mange at den doble barnetrygden utgjør forskjellen mellom leve eller ikke-leve for noen. 
Da bør de kanskje skaffe seg en bedre betalt jobb? Jo, kanskje, men åkke som er barnetrygden en del av det enslige forsørgere beregner med i sine budsjetter. 

Hva mener du? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
epost; nannas75@gmail.com 

 

Den dagen hvite, rike kvinner stjal #Metoo-kampanjen

Når tror du sikkert jeg skal snakke om de menn som har kommenterte «jeg har også blitt seksuelt trakassert», de menn som sables ned av kvinnene som hyler at de nå driver #whataboutisme og mener at de får skaffe seg en egen kampanje. Som mener de skal slutte å syte og oppføre seg som menn. De som mener at menn ikke fortjener samme fokus, fordi kvinner opplever det mest, enda tallenes tale sier at dette er ganske så likt.
Nei jeg skal ikke snakke så mye om dem.

Den egentlige #Metoo
#Metoo kampanjen ble egentlig startet i 2006 av en kvinne med navnet Tarana Bruke.
Hun var sosialarbeider og jobbet med barn. I 1997 møtte hun en 13 år gammel jente som fortalte om hvordan hun hadde gang på gang blitt utsatt for seksuelle overgrep av moren kjæreste. Detaljene var så grove at Bruke selv ikke visste hvordan hun skulle gripe an saken videre, og involverte en kollega som tok tak i saken for henne. Bruke oppdaget at behovet for å hjelpe minoritetsbarn som ble utsatt for seksuelle overgrep var så stort at hun i 2006 startet organisasjonen Just Be, for å vise empati og fortelle at ofrene er ikke alene. #Metoo ble skapt.
I 2017 stjeler Alyssa Milano og andre superstjerner mottoet, og bruker det i en likestillingskamp som nå går verden over.
Tara Burke er skrevet om i Aftenposten

Statistikk over seksuelle overgrep overfor barn:  
1 av 20 barn blir hvert år utsatt for seksuelle overgrep i Storbritannia ifølge nspccc.org.uk
2900 barn blir hvert år identifisert og trenger hjelp for å komme seg vekk fra seksuelle predatorer, i Storbritannia.
Over 54000 saker om seksuelle overgrep ble rapporter i 2015/2016 i Storbritannia.
50% var gutter.
90% av alle barna ble seksuelt mishandlet av noen de kjente.
I USA er det 1 av 5 jenter og 1 av 6 gutter som opplever seksuelle overgrep, de fleste opplever dette før de er fylt 8 år, dette i følge 1in6.org en organisasjon for seksuelt utsatte gutter.

Hva med Norge?
Ifølge BufDir blir om lag 15% av alle menn og kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn.
3 av 10 overgrep utføres på barn av andre barn.
17% av seksuelle overgrep overfor gutter utføres av kvinner.
12% av jentene og 5% av guttene oppgir at de ble utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 (Thoresen & Hjemdal 2014)
Gjerningspersonen er oftest mann ? 98% av jentene er utsatt av mannlig overgriper, og 17% av guttene er utsatt av kvinnelig overgriper.
Seksuelle overgrep blir som oftest ikke meldt til politi eller andre myndigheter.
Gutter forteller sjeldnere enn jenter om overgrep.

Hva med #Metoo og seksuelle overgrep:

Kampanjen som ble satt i gang i 2006, med #Metoo handlet om barn som ble seksuelt misbrukt, og hensikten var at overgrepsofre skulle se at de ikke var alene, og at det var noen som var der for dem, for å hjelpe dem vekk fra overgriperne. I USA er det flest minoritetsbarn og fattige barn som utsettes for seksuelle overgrep og trafiking.
Da kampanjen tok av i Høst via Alyssa Milano og hennes kolleger i filmbyen Hollywood, så ble ale disse barna rett og slett glemt. Hensikten er flyttet fra ofrene for seksuelle overgrep til voksne kvinner som utsettes for seksuell trakassering.
Selve #metoo kampanjen ble rett og slett stjålet av voksne, hvite kvinner med status, som har gjort den til sin, og til og med blitt kåret til Årets Person av Time Magazine. Den som burde vært kåret til årets person er Tara Bruke, og det for hennes 25 år lange kamp for barn som er seksuelt misbrukt.

I Norge har det gått for langt!
I Norge har denne gått som en farsott og både kvinner i filmbransjen, musikkbransjen, politikken og nå leger står frem med egne historier, og menn hysjes på og får beskjed om å få sin egen kampanje. Og misforstå meg rett, jeg har ikke sansen for seksuelle overgripere eller de som trakasseres, for det er noe jeg har opplevd selv i form av både verbal, non-verbal trakassering, men også voldtekt.
Men allikevel synes jeg det er for jævlig at vi i Norge har satt mannens hode på en stake til spot og spe fordi han bare er født mann!
I Norge er mannen, i form av sitt kjønn, dømt som overgriper og får ikke lov å kalle seg offer.
Her til lands er det blitt så ille at menn faktisk ikke lengre tørr sjekke opp en kollega de har et godt øye til, eller be en dame på date, fordi de er livredd for å bli sett på som en mannsgris og overgriper. Og de menn som er utsatt for seksuelle overgrep og seksuell trakassering; Deres terskel for å stå frem er enda høyere enn noen sinne.
jeg vet av menn innen alle samfunnslag, innen alle typer yrker som daglig utsettes for seksuell trakassering, voldtekt osv. Men straks de åpner kjeften sables de ned av krigerske kvinner som mener de er eneste som får lov å være trakasserte fordi de er kvinner. De sables ned med «VI har det verre», «skaffe dere en egen kampanje» og «Herregud, dette er såååå #whataboutisme».
Jeg blir helt matt av alle disse krenkede kvinnene som ikke ser skogen for bare trær, eller skal vi si «ser overgripere straks det handler om en mann».

Arbeidsministeren og Likestillingsministeren mener noe må gjøres.
Det har de rett i.
Men jeg synes det er trist at de i dag står i VG og sier «det handler ikke om at kvinner sutrer», og at de skal utrede lavterskeltilbud for seksuelt trakasserte, og at de skal ha inn arbeidet med holdninger på arbeidsplasser. Arbeidstilsynet skal på banen.
Jeg synes det er hårreisende at dette er samme ministrene som skal ta fra LDO midler, og lage egen likestillings- og diskrimineringsnemd, når kompetansen på dette er enorm i nettopp Likestillingsombudet (LDO).
LDO har i lang tid jobbet for å få Seksuell trakassering og prosesser i forbindelse med håndtering av disse sakene inn i HMS-lovgivningen. Men de har møtt stengte dører hos politikerne som skal forme og bestemme disse lovene.
Jeg synes det er håpløst at saken skal handle om kvinner, og kvinnelige politikere nå skal ta i et tak når dette er et emne som omfatter så forbanna mye mer enn at «kvinner ikke sutrer». De må evne å se at menn også utsettes i større grad for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Og de må evne å høre på LDO når det kommer til kompetanse, faglig innhold i sakene, og ikke minst; De må høre på oss som sitter med historiene, også fra menn.

Og så må vi slutte bruke #Metoo, for vi er ikke seksuelt mishandlete minoritetsbarn!

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost: nannas75@gmail.com

 

Referanser :
https://www.nspcc.org.uk/globalassets/documents/statistics-and-information/child-protection-register-statistics-england.pdf

d2l.org: https://www.d2l.org/the-issue/statistics/

Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (NKVTS Rapport nr. 1, 2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Bufdir: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Seksuelle_overgrep_mot_barn/
 

Barnets beste er ikke en konkurranse om hvem som er den beste forelder!

Jeg ble tilsendt artikkelen "skillsmissemor og blogger" som omhandler foreldre som er skilt og deres samarbeid om barna. I artikkelen er hun veldig bestemt om at det å oppdra barn i to hjem er IKKE en konkurranse mellom to foreldre om hvem som er best. Det handler om samarbeid og at man skal trygge barna, også om at de er i gode hender hos den andre parten. 
Samvær og samarbeid er ikke et hierarki! 

Artikkelen tar for seg dette med delt bosted, at barn ikke skal oppleve konflikter og at det er opp til begge foreldre å sørge for at barna ikke trenger velge lojalitet. Barna skal vite at foreldrene gjør det beste for dem, og at de er trygge barn uansett hvem de er hos. Hun tar også for seg at trygge barn er ensbetydende med at foreldrene faktisk samarbeider med hverandre uansett hva de måtte føle for hverandre. Jeg vil her dra frem et par ting i fra artikkelen jeg synes er viktig å se ekstra på.

Barn skal vite at den ene forelderen ikke er mer viktig enn den andre.
Det er helt riktig, begge foreldre er viktig for barn, og dette er noe foreldre uansett hvor uenige de er og hvor sinte de er på hverandre må jobbe med. Og det er noe foreldre bør fortelle barnet. For barn skal slippe å føle at det å være foreldre er en konkurranse om hvem den skal trives best, ville være mest hos osv.
For at foreldre skal samarbeide er det viktig at man kun tenker på barna, og gir slipp på sin egen antipati eller «hat» og avmakt overfor den andre forelderen. Barna skal SLIPPE å måtte slite med lojaliteten til foreldrene, eller velge foreldre de liker best.
Da ender man opp med å ødelegge barnets forhold til den andre forelderen, og den som konkurrerer.
Å være en god mor og en god far er faktisk ikke en konkurranse, det er et samspill og et samarbeid uavhengig av hvilke grunner man hadde for å gå fra hverandre.

Barn og post:
Jeg måtte le litt da jeg leste at dette var noe som ville få barn til å føle seg splittet, ifølge en «forståsegpåer». . Akkurat som om barn henger seg opp i hvor posten kommer!
Helt ærlig; Barn flest vet ikke NÅR eller hvor posten kommer.
 Jeg har aldri sett noen av min manns barn hente posten. Og ikke har min datter hentet post før hun ble voksen og flyttet for seg selv.
Om du må ty til postkassen og hvor de får posten sin som ankepunkt mot et delt bosted, så sliter du med å finne gyldige resonnementer for din motstand.

Barna formes etter hvorvidt foreldrene samarbeider eller ikke.
Den kan jeg si meg enig i.
Barn som opplever at sine foreldre samarbeider god seg imellom, har ikke problemer med at de bor 50/50, dog der hvor det er en kamp om samvær, hvor foreldrene gjør sport i å trenere den andres samvær; de barna er de som sliter.
Samarbeid mellom foreldrene er alfa og omega. Men så har vi jo de som mener de samarbeider, men samarbeider ikke fordi det ikke går etter deres pipe. Da er vi faktisk i en konflikt, ikke et samarbeid.
Det var en klok mann jeg kjenner som sa at «mine følelser spiller ingen rolle, det er hvordan gutten har det som er viktig», og dette midt i verste disputten med barnets mor.

Det er innbringende å spekulere i bosted:
Å ja, her er hun spot-on.
Det er ikke å legge under en stol, eller forsøke late som noe annet, enn at samvær er økonomi.
Jo mindre samvær, altså overnattinger, jo mer penger til den som har barnet mest. Derfor er det ikke å stikke under en stol at mange av de 45000 barna som hver eneste måned i Norge utsettes for samværssabotasje har med økonomi å gjøre.
Vi vet at NAV og staten har lagt opp til x antall netter, og straks den natten forskyves hver mnd med en eller to netter kan det utløse tusenlapper per år.
Det er ikke for ingenting at jeg i fjor skrev «alenemorsmanualen», som jeg er sikker på at mange kvinner kjente til fra før av.

Ektepar og samboere krangler også.
Dette var noe av det beste med artikkelen. VI er veldig opptatt av om ekser med felles barn krangler, og det er ikke fritt for at man også snakker om de man kjenner som krangler med sine ekser. Men har du noen gang hørt noen snakke om et ektepar som krangler? Ikke jeg. Jeg har aldri hørt at folk snakker om ektepar eller samboere som diskuterer barna så fjæra fyker.
Fordi vi snakker ikke om par, vi er mer opptatt av den kimen av mistillit og manglende samarbeid som foregår mellom to ekser, for det er her pengene ligger.
Du hjelper ikke venninnen din med økonomiske tips om at to netter til hos henne så får hun 3000 mer i bidrag i mnd, når hun ikke har tenkt å skilles. Ikke sant?
Fakta er at samboere og gifte folk krangler, og men de har faktisk, som artikkelforfatteren skriver; Mulighet til å enes over et middagsbord, snakke sammen mens de lager mat, eller gjør opp når de legger seg. Det har ikke ekser, ergo vil alltid en krangel mellom to ekser stå som en påle midt i mellom dem, fordi de ikke evner å se skogen for bare trær og ordne opp. Det er lukrativt både følelsesmessig, hierarkisk overfor barna og økonomisk å ha splid.

Selv om dette ikke var en del av artikkelen jeg leste, så må jeg få si at;
Små og store gutter trenger pappaen sin:
Det er faktisk slik at små gutter trenger pappaen sin for å lære å være mann. Da snakker jeg ikke om neandertalerfakter som «ugg ugg» og slå seg på brystet og brøle ala Tarzan ? Apenes Konge.
Jeg tenker at dette handler om å lære hvordan menn er, går og står at de får aksept hos pappaen sin når de spikker en pølsepinne, lærer seg å tenne et bål, eller kanskje fisketur med pappaen sin på sjøen.
Selvsagt er ikke alle menn handy, noen er opptatt av spill eller idrett, og da kan det være en ting å dra ungen med på. Barn trenger å se at pappen deres er en omsorgsperson, som blåser på skrubbsår, som plastrer og trøster. Poden trenger pappaen sin, så enkelt er det.


Jeg er fullt enig med Louise Lisner og skulle ønske flere leste hennes blogg om dette tema.
http://politiken.dk/debat/art6090015/Mine-b%C3%B8rn-har-brug-for-at-vide-at-jeg-ikke-er-mere-v%C3%A6rd-end-deres-far


Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost; nannas75@gmail.com

 

Sex, skam og 2017

Jeg satt å leste et innlegg på nettet som egentlig er en disputt mellom Helene Uri og Finn-Erik Vinje. 
I denne saken ble det diskutert skamlepper, blant annet. 

Det fikk meg til å tenke på et par ting; 

SKAM er noe som har preget det norske samfunn i årevis. Ja, faktisk i flere hundre år.
Det var skam om man hadde ugifte døtre, eller om man ble enke, eller om man hadde barn utenfor ekteskapet. 
Etter krigen (1040-1945) var det skam om man hadde barn med tysker, var tysker eller barn av tysker. 

Vi har mye skam i dagens samfunn også; 

I enkelte kretser er fortsatt seksualitet skambelagt. 
I Sekter som Læstadianere for eksempel, der får ikke unge vite om sex, eller seksualitet, og det er ikke å stikke under en stol at disse barna tror barn lages av at foreldrene er gift. 
Sex og samliv blir utelatt fra skolebøkene og slikt skal ikke læres om. 
Gutter i disse sektene er livredd for ståpikk, da det er skam å få sædavgang uten av man er gift, og i det henseende å skape et barn. 
JEG synes det er en skam at barn og unge i disse sektene og religiøse gruppene styres av skam, og at alt som har med naturlige kroppsfunksjoner er skambelagt. 

Kvinners seksualitet og kropp er fortsatt skambelagt; 
Det kalles faktisk skamlepper og ikke kjønnslepper.
Jeg har aldri hørt noen gynekolog kalle det for kjønnslepper. 
I tillegg har vi kvinner et skamben, ja det som deles når barnet skal ut. Ergo er kroppen vår og det å føde relatert til skam. 
Kvinner skal heller ikke onanere, se porno eller ha sex med flere , det er synd og skam. 
I enkelte land settes menstruerende kvinner i "skam-bua" og ansees som skitne i den perioden de har mens. 

Menns seksualitet forbindes med skam: 
Menn som har sex er skammelig, menn som ikke har sex er også skammelig, alt etter hvem du hører på. 
Menn skal også oppfostres til å være snille med jenter, for alt annet er skam. 
Mange gutter og menn er skamfulle over sin egen seksualitet og kropp fordi de ikke har blitt fortalt at morgenbrød, sædavgang i søvnet, eller at det å runke er helt naturlig. Det snakkes ikke om, og mor kommer løpende inn på rommet for å skifte sengetøyet, og hysjer det ned. "sånt snakker vi ikke om" eller "sånn da er det borte og du trenger ikke tenke på det mer": 

Ufrivillig barnløshet er skam: 
Jeg har personer som er meg veldig nært som sliter med å få barn. Når de snakker om det blir de hysjet på for man skal ikke snakke om IVF og assistert befruktning. Nei huff og huff. 
Hvorfor er det så skammelig og tabu å snakke om ufrivillig barnløshet? Er det fordi folk da tenker at de ikke har sex nok, eller at kanskje de knuller som kaniner og enda ikke "Klarer" bli gravide? Eller er det fordi de rundt dem skammer seg over at de ikke får det til? 
Jeg undrer om det faktisk er fordi familien og slekta tenker det er dem selv det er noe galt med som ikke klarer produsere barn som får egne barn etterhvert. 

Psykiske lidelser er skam; 
Jeg vokste opp med at sånt snakket man ikke så mye om, selv om min bestefar var mye psykisk syk. PTSS etter krigen kan man velge å kalle det. 
Jeg har også mennesker i nær familie og vennekrets som er både bipolar, schizofren, har kronisk angst, og andre som sliter med andre typer psykisk sykdom. Selv har jeg asperger syndrom, men har ikke disse psykiske plagene, jeg er bare ekstremt rar. 
Alt dette er tabu og skambelagt. 
Man skal ikke snakke om det, høre om det, og for all del ikke fortelle utenforstående om dette. 
Jeg har fått grisekjeft av folk fordi jeg er åpen om min asperger, jeg har fått avslag på stillinger grunnet dette pga folk ikke har nok kompetanse til å vite hva det er for noe. "Kan du ikke bare ta en pille og bli kvitt det" 
Jeg har familiemedlemmer som er bipolar, og det skal helst ikke snakkes om. Nå er han så tøff at han sier det selv, og de som ikke vil høre få gå et annet sted i følge han. 
Min mann har agorafobi, angst for åpne plasser, og jeg kan garantere at en flyplass ikke er stedet for han å spasere på. 

Barn utenfor ekteskap er ikke lenger skam: 
Men det var ikke så populært for 23 år siden heller, da jeg var alenemor for en baby. 
Det som var mest skambelagt da var å være alenemor, og gå på aleneforsørgertrygd. 
Noe som fortsatt er skambelagt. 

Sosialhjelp er skambelagt: 
Å ikke ha jobb eller inntekt, ikke kunne gå på en jobb. 
Det å ha sosialen som eneste stedet man får penger er og blir skambelagt. 
Fattigkassa er og blir en skam for folk, og selv om de ikke kan lastes for å ha havnet der; Så vil NAVere være en skamplett for folk flest. 

Det er ekstremt mye skam i dette landet, og det i år 2017! 
Hvorfor er det slik? 
Er vi innstilt slik at alt skal være så skamfullt? 
Hvem er det som deler ut denne skammen? 
Jeg tenker at vi egentlig ikke ha peiling på hva skam faktisk er når vi ytrer oss om skammelig eller skam i hytt og pine. 

Jeg tenker det er skammelig at Norge er en stor eksportør av våpen til bl.a. krigen i Syria. 
Jeg tenker det er skam at nødhjelpen ikke når frem til de som trenger det. 
Jeg tenker det er skam at Trump er president (Hele fyren er jo skammelig) . 
Jeg tenker det er skammelig at norske politikere ikke går for 50/50 fordeling av samvær og foreldrepermisjonen. 
Jeg synes det er skammelig at Terje Søviknes belønnes for sitt overgrep med en ministerpost. 
Jeg synes det er skammelig at 45000 barn ikke får se pappan sin eller mamman sin fordi bostedsforelderen bedriver samværssabotasje. 
Jeg synes det er skam at mange norske barn ikke får feire jul fordi foreldrene er fattige. 
Jeg synes det er skam at stortingspolitikerne sa nei til sykehus i Alta, finnmarks største by! 
Jeg synes det er en skam at homofili IKKE er fjernet som en psykisk lidelse fra norsk helsevesen! 
Er mye jeg også synes er skammelig, som du ser. 
Men seksualitet, kjønn, legning, sex, hudfarge, etnisitet, religion, handikap er IKKE noe jeg forbinder med skam. 


Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
epost- nannas75@gmail.com

Julegavetipset fra oss i Reell Likestilling!

I disse førjulstider er det mange som snakker om julegaver. 
Spesielt er denne "julegaver til dem som har alt": 


Her er julegavelista for de som har alt. 

1) Boken Samværssabotasje:
Nå sitter det 45000 barn rundt om i landet som hver eneste mnd ikke får lov til å se den andre forelderen sin grunnet samværssabotasje, dette fordi den de bor fast med saboterer samværet enten som hevn mot samværforelderen, eller for økonomiske årsaker. 
I følge BufDir er samværssabotasje, eller forsøk på samværssabotasje, psykisk vold mot både den sabotasjen utføres mot, men også overfor barnet.
Derfor er samværssabotasje klassifisert under "vold i nære relasjoner"

Boka kjøpes bl.a hos Aschehoug  

 

2) Likestillingsloven 
Ja,mange ledere og eiere av bedrifter hadde nok hatt godt av å lese denne på sengekanten. 
Dessverre er det slik at i et av verdens mest likestilte land er denne loven skrevet med særskilt sikte på å bedre kvinnenes stilling, noe som både er diskriminerende overfor menn, men også en gammel avleggs holdning. 
Dersom noen trenger denne, så står det virkelig ille til på din arbeidsplass. 

 

3) Manipulasjon av Grethe Nordhelle 
Dette er en av de psykologene som har satt sakkyndigrollen under lupen, dette fordi hun både mener at det er vanskelig for sakkyndige å avdekke manipulasjon fra foreldrene i en barnefordelingssak, men også fordi man som sakkyndig tolker signaler som barn og foreldre gir feil. 
Boken henvender seg særlig til advokater, psykologer og sakkyndige, barnevern og andre som har roller som meklere innen blant annet barnefordelingssaker: kan kjøpes på bokkilden.no 


4) Samtaler med barn
Dette er en bok både for de som jobber med barn, men også for de som har barn. Kanskje man er i en konfliktfylt situasjon med eksen, barna er urolige og utagerende av denne grunn. Eller kanskje man snakker med barna på en måte som man snakker med voksne. 
Denne boken er skrevet for å stimulere til samtaler, gode samtaler med barn. 
Kan brukes både av fagfolk og foreldre til å lære seg hvordan man snakker med barna i de ulike stadiene og ulike typene barn. 
Boken fås på bokkilden.no


5) Med Makt til å krenke. 
Dette er en bok som handler om en mors møte med barnevernet og sakkyndige. Boken tar oss med gjennom hennes kamp i rettsvesen og kampen for sine barn. Boken viser barnevernet fra en lite hyggelig side. 
Boken kan kjøpes på bokkilden.no


6) NAV fra innsiden! 
En bok for oss som sliter med NAV? Ja, kanskje, men den tar for seg det som skjer innad i NAV, og skrevet av en NAV-ansatt. 
Boken fokuserer på de økende kommunikasjonsproblemene internt i NAV, og mellom NAV og brukerne. Disse 
problemene synes å ha økt etter at NAV-reformen ble innført (2006-2010) og etter innføringen av arbeidsavklaringspenger (2010). 
boken finner du på bokkilden.no

 

Norske fedre vil ikke ta ut mer enn fedrekvoten

Har vi feilvurdert fedres ønske om å være hjemme med barn?
Skuffer de? 
Vil de ikke ha mulighet til å være hjemme med sine små?
Det politiske fokus som baserer seg på skuffelse overfor norske menn,feilvurdering av norske menns ønsker om å ta del i barnas første år osv. Det er feil! Menn ønsker være der, de ønsker faktisk permisjon, og de vil så gjerne; men norsk lov er tilrettelagt for at mor skal få være hjemme mest, arbeidsgiveres aksept for økt uker enn kvoten er liten. Da står mannen mellom barken og veden. Eller rettere sagt; klemt mellom arbeidsgiver, nav og en hormonell barnemor! 

"Linda Helleland innrømmer at hun feilvurderte fedres ønske om å være mer hjemme med egne barn"

Når det står sånn i avisene så er det vel fedre som skuffer? Og da er det fedrene som ikke ønsker å være hjemme med barna. 
Gjennom artikkelen til aftenposten er det ord som skuffelse, mistillit til far, og spørsmål om vi ikke er kommet lenger i 2017 enn at loven må være der for at menn skal ta ut fedrekvoten.

Jeg kjenner jeg blir rett og slett oppgitt og forbanna selv. Ikke på fedre som ikke tar ut mer enn fedrekvota, men på politikere som er så forbanna dum at de ikke forstår hvordan tingene faktisk henger sammen.
Fedrekvoten er faktisk eneste som står mellom en mann og sin samboer, det eneste som står mellom en mann og hans arbeidsgiver, og reglene fra NAV er også rigide og vanskelige. 

NAV: 

"Som far har du rett til foreldrepenger hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før foreldrepengeperioden starter, men du har ikke rett til fedrekvote med mindre mor har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger og benytter seg av denne retten."

For å ha rett til fedrekvoten må BÅDE mor og far har rett på foreldrepenger.
Det vil si at dersom mor er under studier, eller arbeidsledig/trygdet, så har ikke far rett til å være hjemme med barnet sitt, eller ta ut fedrekvote. Dersom far er arbeidsledig, eller trygdet, har mor lov å få foreldrepermisjon etter reglene fra NAV.
En annen ting med dette er at far ikke har egen opptjeningsrett til foreldrepenger, og er avhengig av at mor må ha opptjeningsrett for at han skal få rett. Dette er helt håpløst, da det etter min mening er diskriminerende. Dersom far er student og mor er i full jobb, har hun krav på permisjon, men ikke far. 

Studier og Lånekassen: 

"Ektefellen/samboeren din kan ikke motta foreldrepenger fra Nav samtidig som du får foreldrestipend."

Når mor er under studier, får barn i studietiden, kan hun søker permisjon fra studiene, og få foreldrestipend i 49 uker tilsammen. Dersom far studerer og mor er i full jobb, vil han ikke få foreldrestipend fordi hun får foreldrepenger i samme perioden.
Dersom mor studerer får hun dette, fordi far ikke har rett til foreldrepenger fordi begge ikke var i inntektsgivende arbeid. 

Arbeidsgiver står mellom far og videre permisjon:
Det er ikke så stikke under en stol at menn presses på arbeidsplassen sin, tilå stå i stilling fremfor å være hjemme med barna. Arbeidsgivere har fortsatt den tankegang at menn skal være i jobb, kvinner kan gå på ammekafé og barselgrupper hele det første året.
For det er da viktigere at mannen som gjør en jobb er i jobb, er det ikke?
Mange menn vil ikke begi seg inn på diskusjonen vedrørende permisjon, rettigheter til å være hjemme med barn sv fordi dette ikke er noe allment godtatt i vårt samfunn.
De som velger ta diskusjonen; vel de er bløte menn, myke menn, menn som ikke har tak, og derfor ikke menn som er lederpotensialer eller som er villige til karriere?
Det er kjent at arbeidsgivere opplyser KVINNER om rettighetene i forbindelse med svangerskap, mens menn ikke får samme opplysninger om kvoter, felleskvoter mm. Fordi arbeidsgivere forventer at far kun tar det de har krav på ifølge loven.
Det er ikke aksept hos arbeidsgiver for at far skal ta mer enn akkurat det loven pålegger arbeidsgiver å gi!

Mor står mellom far og fedrekvoten:
Alle vi vet at igjennom generasjoner har mor blitt hyllet som den eneste som hadde rett og plikt til å være hjemme med barn, og dette sitter fortsatt grodd fast i våre meninger og holdninger.
En høygravid kvinne, med tårevåte øyne er vanskelig å motstå for en mann. Han vil være totalt maktesløs når hun hevder sin rett, og sin plikt som mor til å være hjemme. AMMING, barnet trenger mor, og andre skudd for baugen vil være fremtredende og noe som brukes bevisst for at mannen skal velge jobben og la henne få fellesukene.
Jeg har hørt det selv; «Jeg klarte ikke ta fra henne de ukene, hun er så knyttet til den lille». Javel, svarte jeg, enn du, er ikke DU knyttet til den lille? «Joda, men du vet, hun er jo kvinne og de har et eget bånd til barnet, sier hun» Og så er vi i gang igjen, nok en kvinne har latt til mann tro at han er annenrangs foreldre, fordi hun har vagina og strekkmerker etter fødselen, og han kun var med på den gode delen: Nemlig produksjonen!
Det er så typisk!

Politikerne er skuffet over menns manglende interesse for foreldrepermisjon:
? "Jeg var kanskje overoptimistisk på vegne av norske menn og norske familier." sier Erna Solberg. 
Når politikerne, men Helleland i spissen er skuffet over at vi ikke er kommet lengre i 2017, enn at fedre kun tar ut det de har lovpålagt fått; Det vitner om manglende interesse for familiepolitikkens egentlige mangler.
Det vitner også om mangel på forståelse for hvordan ting fungerer. I tillegg mangler det en kompetanse på arbeidslivets realiteter og hvilken aksept fedrekvoten og fellesdelen har for arbeidsgivere.

Jeg er ikke skuffet over norske fedre, jeg er skuffet over hvor lite norske politikere forstår hva denne kvoten har å si for menn, for at menn skal FÅ LOV TIL å være hjemme med sine barn.
Dersom fedre ikke har de faste uker de kan bruke som brekkmiddel, så vil de faktisk ikke få tilgang til å være hjemme; ikke av arbeidsgiveren, og i hvert fall ikke av mor.
Dersom fedrekvoten hadde vært 24 uker, ville far kunnet være hjemme 24 uker uten å måtte ta kampen med arbeidsgiver, mor og NAV!


Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
Epost: nannas75@gmail.com

Mot Juridisk Abort på grunn av økonomiske interesser?

Jeg er inne på en del kvinneforum på nettet, for å se hva som rører seg. 
Det er ikke fritt for at både jeg, bloggen min, og min venninne som står med meg i dette oppropet for likeverd og likestilling mellom kjønnene er meget upopulær blant enkelte av våre medsøstre. 

I dag var temaet på en av disse forumene Juridisk Abort, noe de allerede har i enkelte land, blant annet Danmark. 
Det nærmeste vi kommer juridisk abort i Norge er om far nekter å skrive under på foreldreansvaret ved barnets fødsel etter Barnelovens §35, da forutsatt at han ikke er samboende eller gift med mor. 
 

Juridisk abort er når mannen har rett til å si i fraskrive seg farskapet på et tidlig stadium i svangerskapet, og vil da ikke få plikter i forbindelse med farskapet som å følge opp barnet, eller betale barnebidrag. Han vil heller ikke ha rett til samvær med barnet, eller ha noen form for juridiske eller økonomiske plikter. Det vil være som at han er person X i barnets liv, altså ikke annet enn en sæd-donor. 
Dette vil IKKE gi mannen mulighet til å frata kvinnen retten til å bære frem Barnet. 

Barnets rett til samvær:
Det som kom frem i den diskusjonen jeg leste, og var noe deltaker i, var at kvinnene var I MOT juridisk abort fordi barnet hadde RETT TIL SAMVÆR sine foreldre. Og her er et par ting som disse damene ikke tenker på; Det er forskjell på foreldreansvar og daglig omsorg, foreldreansvaret er de rettighetene og pliktene du har som forelder etter barnelovens §35, og foreldreansvar går blant annet ut på å sikre barnet økonomisk for fremtiden. Men om du ikke skriver under på foreldreansvaret, eller nekter påta deg foreldreansvaret, så har du enda ikke disse pliktene som omfattes av loven. 
Den daglige omsorgen er delt; Her har det med hvem barnet bor hos, og hvem som faktisk gir barnet omsorg. 
Det er her samvær kommer inn, fordi for å gi omsorg, så må du ha samvær. Det er ufattelig mange som sitter med foreldreansvaret, men som ikke har samvær med sine barn. Men de betaler for dem. 

Barnets Beste: 
I følge barnekonvensjonen skal alt som handler om barnet være til barnets beste.
Og helt ærlig kan jeg ikke se barnets beste av å påtvinges en far som overhodet ikke ønsker barnet. Et barn som kanskje ble til mellom to fremmede mennesker hvor mor kalkulert visste at hun hadde eggløsning den kvelden, og bare ville ha et barn.
Hvor er tanken om barnets beste i å få dette barnet? Produsere et barn som alltid vil føle seg uønsket av den andre parten, for du kan ta deg gift på at kvinnen kommer til å komme med nedsettende kommentarer i nærheten av barnet om far som ikke tok ansvar, som ikke har samvær, ikke vil betale, osv. Vi er ikke dummere enn at vi vet at dette skjer. 
Da er det bedre å reise til Storkeklinikker i Danmark etter min mening, for ungen blir da ønsket av den som er barnets mor, og det er faktisk så at hun ønsket det så sterkt at hun valgte en klinikk som kunne hjelpe henne. 


Bidraget, kimen til motstanden?  
Selvsagt er denne det som kommer opp mest i debatten MOT juridisk abort. For de fleste kvinner som er mot juridisk abort er krasse på at mannen skal faen ikke slippe unna å betale for ungen sin. Ene gikk så langt å påstod at dersom man er med på å lage barnet, så skal man jaggu betale for det.
DA kommer jeg igjen tilbake til dette med to fremmede som møtes i natten.
Og vil han ikke ha unger, så bør han da bruke kondom, kommenterte en kvinne.  
Kondom?
Vi lever da vitterlig i 2017 og kvinnene har raljert gatene i over 30 år med retten til egen kropp, likestilling og likeverd for kvinner; så hvorfor skal mannen ha ansvaret for at det ikke blir en graviditet etter en one night stand?
Jeg mener at to voksne som møtes i natten, med og uten alkohol som velger ha sex, bør man være voksne nok til å snakke om dette før "Thomas toget får kjøre i tunnel" . 
Når da neste steg på diskusjonen er en hysterisk; Ja men han skal likevel betale: 
Det er da jeg forstår at den eneste grunnen til at du er motstander av juridisk abort er fordi du ser tusenlappene fly ut vinduet ditt i form av et dokument som fritar han for alt ansvar både juridisk og økonomisk. 


Mannen har ikke rettigheter i dette: 
Hvorfor skal menn som ikke overhodet ønsker barn, tvinges til å ha barn? 
Kvinner kan velge vekk barnet, selv om barnets far kanskje ønsker dette.
Omvendt går ikke; for ingen har rett til å tvinge en kvinne til å ta abort. 
En mann har egentlig ingenting han skulle sagt dersom en kvinne blir gravid med han mot hans vilje, han er faktisk rettsløs. 
Det eneste som er håpet for menn som ønsker forbli "barnløs" i fremtiden er faktisk juridisk abort. 
Nå er dette ikke innført i Norge, ennå, men jeg tenker det er et spørsmål får det kommer. For til nå er det bare §35 som gjelder, da også kan man bli dømt til å ha foreldreansvaret.
Nå tviler jeg på at disse som ønsker forbli barnløse er de som velger vekk beskyttelse under samleie. At det glemmes en gang i blant? Helt sikkert og det er sånn for alle, men jeg tror ikke disse menn er de som har den største "frøpikken", som vi kaller det i nord. 

Sammensurium om roller og begreper. 
Jeg blir helt matt når man i debatten blandet sammen begreper, rettigheter, plikter og for ikke snakke om økonomiske konsekvenser som en ganske tynn begrunnelse for at man er motstander av Juridisk Abort.
I tillegg snakker man om barnets rett til samvær:  jeg kan si at dette synes jeg er ganske tankeløst når mange av de samme kvinnene er de som snakker om hvor mye de får i bidrag, overgangsstønad. Samtidig som de i en annen tråd, på samme forum, sitter og diskuterer hvor mye samvær barnefaren kan ha før det får økonomiske konsekvenser for hennes del. 

Juridisk Abort er ikke for at din eksmann eller samboer skal skrive fra seg ansvaret for deres fem felles barn, det er for at menn som ikke ønsker et barn med deg tidlig i svangerskapet kan si fra seg alle juridiske og økonomiske rettigheter, og da står du som kvinne fritt til å velge bære barnet frem alene, uten økonomisk bistand fra denne mannen. 
Er du da stor nok jente til å bestemme deg for å beholde dette barnet, så er du stor jente nok til å klare deg økonomisk også! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485 
Epost; nannas75@gmail.com 

Kvinner skylder på voldtekt for å slippe tilstå at de var utro!


En ung kvinne blir med kollega hjem etter en fuktig fest, flere har sett de flørter, og så ender det med voldtekt, anmeldelse og rettsak.
Dette skjedde i Senja Tingrett i går, hvor en mann i 20 årene ble dømt til over 3 års fengsel for voldtekt av en kollega.
Han hevdet hele tiden at det var frivillig, hun mente det var voldtekt, hun ville ikke vært utro for hun har kjæreste. I korte trekk. 
Saken kan du lese her: DAGLBLADET 

Voldtekt eller utroskap: 
"Mindretallet viste blant annet til at kvinnen har kjæreste, og at hun kunne ha motiv for å si at hun var blitt voldtatt istedenfor å innrømme utroskap", skriver Dagbladet. Og jeg må innrømme at jeg blir litt tankefull over denne setningen, for er dette gjengse oppfatning blant dommere og jurymedlemmer? 
Dette viser en gammeldags tankegang om at kvinner lyver om voldtekt for å redde ræva si over en lav sko. Fordi de er utro og ikke klarer hanskes med skyldfølelsen så anklager de en kollega for voldtekt og ødelegger livet hans isteden. 
Nå vet jeg ikke alder på hverken dommeren eller jurymedlemmene, men jeg mistenker at dette er voksne menn, for hvem ellers mener at kvinner faker en voldtekt for å slippe unna at hun var utro? 

Ikke så unormalt: 
Jeg husker en av mine tusentalls ganger som vaktleder på lukkete fester i Oslo, hvor det ofte var firmafester, julebord, osv med mye god mat, og enda bedre drikke. Det var mye flørt og mange drev med et spill, seksuelt sett. Noen kaller det ekstrem flørting, andre ville sikkert dratt det så langt å kalt det sex. 
Jeg velger ikke kalle det noe som helst, for jeg var heldigvis bare der for observasjon, og sørge for at ingen ble for full, ramla ned rappa og knakk nakken, eller ja, voldtatt.... 
Jeg var innom toalettet for å sjekke, noe vakter ofte gjør, for i julebordtiden er det mange som sovner på do, for ikke snakke om alle som synes å dra en linje over do-skåla er helt greit på fest. Og her hører jeg damene snakke. Begge har type, begge er så interessert i en one-nighter med denne "kollegaen": 
Hva om hun blir tatt for utroskap? Vel de hadde planen klar, bare å si du var så full at du ikke husker noe. 

Først og fremst er det faktisk noen, dog et ekstremt fåtall, som kan finne på å lyve om slike hendelser, For full, er faktisk en sovevoldtekt, og det er ulovlig. Enn om typen velger å ta saken i egne hender, evt forteller kompiser at "Jørgen Hattemaker" voldtok dama mi. SÅ vet alle i nærmiljøet det, det kommer fyrens familie og venner før øret. Eller kanskje hans andre kolleger snakker om det, og så må han slutte. 

Er en anklage nok til å få sparken: 
I går leste jeg om en amerikansk programvert som ble avskjediget fordi han var anklaget for seksuell trakassering. Jeg mener at en anklage er ikke grunn nok for avskjed, fordi man ikke vet 100% at dette faktisk har skjedd.
Kanskje jeg fortsatt er naiv, men jeg mener man bør ha saken opp for retten, evt at det er så store beviser for dette, før man kan si opp noen.
Selvfølgelig skal man ta vare på den som utsettes for overgrepet, eller det angivelige overgrepet. Men jeg føler man går for langt i å "ta" menn bare fordi noen fremmer en anklage, dette fordi jeg vet at det er kvinner som har fremsatt anklager for hevn. Det er bare å se på alle kvinner som fremmer saker via barnevernet for å få full omsorg for felles barn, så er det kanskje ikke så lite sannsynlig at en avslørt kvinne kan anklage en mann bare for å sno seg unna utroskapen de selv har utført. 

VI trenger bedre verktøy for å behandle seksuell trakassering. 
Seksuell trakassering er en uting, det samme er voldtekt, og jeg skulle ønske slike ting ikke hendte noen. For det er grusomme måter å nedverdige personer på, og det er nok derfor denne overgrep er vanlig som krigføring. 
Når det kommer til Norske arbeidsplasser skulle slike saker være unødvendig å måtte behandle, fordi det burde ikke forekomme i det hele tatt. Men dessverre er dette en del av norsk jobbkultur, og nedarvet over generasjoner. 
Kvinner utfører også overgrep og seksuell trakassering, men de hører vi ikke om. Fordi det er ikke kulturelt akseptert ennå. Jeg gleder meg til den dagen den bomba sprekker. 
Men dette med å høre om, avdekke og faktisk arbeide med problemstillingen er et ledelsesansvar, og derfor trenger vi solide prosedyrer for forebyggelse,avdekke og behandle slike saker. Også for å forhindre falske anklager. 

 

 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost nannas75@gmail.com

Bitre menn over 50 i sosiale medier

Nå skal jeg ikke "trampe i klaveret", som min bestefar brukte kalle det,meg jeg er faktisk ikke forundret at menn over 50 er verstingene i kommentarfeltet.
Jeg ser at samfunnsforskere mener det er fordi de er forbigått, bitre og føler at kvinner har overtatt deres plass i samfunnet, slik at de er havnet i bakevja. 

Jeg har tenkt litt på dette med eldre bitre menn og av fare for å trampe på en del godt voksne brukere av sosiale medier vil jeg si at: 
- det er ikke bitterheten av å være forbigått som er det problem. 
Det er manglende kompetanse av hva sosiale medier faktisk er og hvordan det brukes. 


Mangler forståelse for hvordan de oppfattes:
EN onkel av meg har for eksempel slettet meg fra facebook, fordi jeg svarte han på et spørsmål, som han mener var fleip. Men at det IKKE ble oppfattet som fleip FORDI HAN SKREV MED STORE BOKSTAVER OG DET UTEN ET SPØRSMÅLSTEGN, og derfor ble oppfattet som bastant og ropende.. Det skjønte ikke han. Faktisk sliter han ennå etter flere år på facebook, at dette er ikke greit. 
Mange eldre menn forstår ikke at når de sitter og ler av egen vits, så forstår ikke personen på andre siden av skjermen at de er ironisk, fleipende, og ihvertfall ikke dersom de er flørtende. 
Der ungdommen lærer seg sjargonger og hvordan man kommuniserer på SoMe sliter disse godt voksne mannfolka med å uttrykke seg på en måte som gjøre at deres mening blir forstått. Der ungdommen har forkortelser, måter å ordlegge seg på for å få likes, gehør, og når ut med sitt budskap. Vel da sitter disse eldre menn med sin folkeskole og lave utdanning og forstår ikke at de tråkker på folk vel å stille spørsmål på sin egen dialekt, med store bokstaver og manglende tegnsetting. 

Manger kompetanse på SoMe: 
Jeg mener det burde være kurs i sosiale medier for eldre, fordi flere og flere bruker dette for å kommunisere med barnebarn, oldebarn, gamle kamerater fra sjøen, og mye mer. Da er det uheldig at de ikke har forståelse for hvordan de oppfattes, rett og slett fordi de ikke forstår bruken. 
Hver gang en godt voksen mann tas for drit de har ytret på en facebook, så sitter de jo hoderystende og sier "Det var en spøk" med påfølgende "jeg trodde ingen leste på min side". At da 16000 har lest det fordi noen med en horn i siden hadde linket til innlegget hans, fordi hans side var satt som offentlig i innstillingene, det forstod han ikke. 
Jeg har snakket noe med slike godt voksne menn, og som jeg sa til en av mine onkler;
- IKKE skriv noe på veggen din som du ikke tør ytre offentlig verbalt. 
- Vi som leser ser ikke at du holder på å knekke sammen av latter når du skriver dine innlegg. 
- IKKE BRUK STORE BOKSTAVER, DET BETYR AT DU SKRIKER OG ROPER! 
- Ikke kommentert fleipende, spydig eller ironisk, for dette oppfatter ikke nettleseren din. 
- Ikke del andres bilder eller innlegg med mindre du har spurt om lov. 
- Sørg for at passordet ditt er bare ditt og at ingen får tilgang, og husk å logge av når du legger fra deg din PC. 

Ufinheter og deling av kjendisers bilder: 
Det forundrer meg ikke at godt voksne menn er de som slenger mest med leppa overfor kjendiser, og kommentarfeltene på SoMe, dette fordi de mangler den kompetansen jeg har beskrevet over, men også fordi mange av disse har liten eller ingen sosial kompetanse. Kanskje de kommer fra ei lita bygd hvor det eneste arbeidet var fiskebruket og båtene, og sjargongen på havet var ganske så grovt. 
Eller kanskje dette er en ufør trailersjåfør som ødela psyken sin da en tullete 25-åring fant ut at å frontkollidere med hans trailer var riktig måte å ta selvmord på. 
Jeg forsvarer ikke at noen lirer av seg søppel i det offentlige rom.
Overhodet ikke!
Men vi må faktisk oppdra disse gamle onklene, bestefedrene og gammelstaurene i hvordan man kommuniserer på nettet når vi velger gi dem et nettbrett til jul, for at de skal følge barnebarn og oldebarn på andre siden av kloden. 

Jeg synes politikere er verst:
Jeg synes også det er ganske ironisk at politikere også er ute og snakker om moderasjon fra disse, når flere av politikerne bruker SoMe som søppelbøtte overfor politiske motstandere. Politikere er faktisk grusomme, og ballespark fra Frp til Ap og omvendt er noe jeg stadig leser. 
Jeg har lest med gru Per Sandergs kommentarer til de som ønsker å debattere med han, og selv fått beskjed av han omå holde kjeft og at jeg er komplett idiot. Når Sandberg og andre politikere får lov å ture frem som dinosaurer på sosiale medier, så burde de heller ikke få taletid i det offentlige rom spør du meg. For hvem er de forbilder for? Jo disse gamle, bitre gubbene som sluker politikken deres rått. 
Og når til og med ene ministeren vår er en overgriper, så betyr det da fint lite at vi slenger dritt til og om Nora Mørch eller Sofie Elise, fordi det er da allment godkjent av de som styrer landet at slik oppførsel er ok! 
Så da er det kanskje ikke så forbanna vanskelig å skjønne hvorfor Jørgen Hattemaker på 67 år ikke forstår at hans facebook eller kommentarfeltet i Nettavisen ikke er søppelbøtte for hans meninger. 

Personlig synes jeg det er hårreisende at unge kvinner og unge menn trakasseres av bitre eldre menn. Men jeg synes også det er hårreisende at bitre, guggete kvinnfolk i sin beste alder får lov til å sjikanere unge menn på nett. 
All personangrep skal anmeldes, og politiet bør nå begynne ta tak i slikt og statuere eksempler for fremtiden. Politikere må også dempe sine uttalelser via sosiale medier, fordi de må innse at de har en rolle å spille i dette problemet. 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost: nannas75@gmail.com 

Hvem er DU som mener du kan tale mannens sak

Det er ikke måte på hva rare spørsmål man får både på innboks på facebook og på sms etter at man blogger om menn, deres rettigheter og deres helse. 

Her om dagen fikk jeg, fra en mann faktisk, spørsmål om hvorfor jeg GIDDER engasjere meg i menn og deres helse og liv, og jeg satt faktisk å tenkte på en lang melding tilbake, men slettet den, fordi jeg velger å heller ta det her. 
Jeg har blitt forsøkt truet av både kvinner og menn som mener jeg ikke burde blande meg. Jeg er anklaget for #whataboutisme, altså å undergrave kvinners smerte og vold mot kvinner. 
Jeg ble avvist som jobbesøker, tiltross for at jeg egentlig var innstilt som nummer en, men fikk ikke jobben fordi jeg blogget om menn, tabuer rundt menn og deres posisjon i vårt samfunn. 

Først og fremst vil jeg si at jeg akter ikke nevne noen navn i denne tråden, fordi mye av det jeg kommer til å fortelle er ikke min smerte å bære, men like vel vil jeg fortelle om personer i både min familie, nære krets og min omgangskrets, så noen kan kanskje føle seg truffet. 

Når det gjelder menn og deres helse og meg; 
Min bestefar på morssiden var veldig syk gjennom tidene, og mye av dette vil nok i dag klassifiseres som PTSD etter krigens handlinger, og de erfaringer han gjorde under krigen, det å komme hjem til en nedbrent bygd. Han bygget opp livet sitt og gården med to tomme hender. Og det er av han jeg har lært at alt kan fikses ved hjelp av en 2"4 og en streng. 
Min andre bestefar døde av lungekreft, som også er en sykdom som rammer mest menn. 

Menns helse;
Min far døde for en del år siden, og han ble bare 58 år. Han var alvorlig syk de siste årene, og hadde problemer med hjertet i tillegg til at han var kronisk angrepet av Bechtrews og leddgikt, samt sjøgrens syndrom. 
Jeg har en lillebror som er hardt angrepet av leddgikt, og er ufør i ung alder grunnet dette. 
I 2014 var det omlag 600 som tok selvmord, av disse var det ca 400  menn som tok selvmord, Av de 400 menn var en av de i nær familie. 

Vold i nære relasjoner: 
Jeg har en ung mann i nær familie som var utsatt for systematisk vold av sin daværende samboer/kone. Det var både fysisk og psykisk mishandling, og arrene har han både utvendig og inni seg. 

Bipolar:
Jeg har en i min nære familie som er bipolar og åpen om dette, og er støtt og stadig inne til behandling for lidelsen. Men vedkommende velger å stå i arbeid, og trekker seg heller tilbake når sykdommen tar for stor plass i dennes liv. 
En av mine onkler er operert for prostata, og han er faktisk en av de litt over 5000 som får dette hvert år. 

Angst/Agorafobi:
Min mann er åpen om sin angst for åpne plasser, agorafobi. Han levde i 15 år med lammende angst, før han endelig klarte komme seg over kneika, og det er vel ikke så stikke under en stol at han grunnet sykdommen var sen med å ta bil "lappen", og var lite sosial tidligere. 

Post traumatisk stressyndrom:
En tidligere kollega av meg var med FN bataljonene rundt om i verden, og har følt krig på kroppen. Så ille at han er regel rett psykisk ødelagt. En ungdom kjørte forbi i nattetimene, hvor det smallt i "potta" på mopeden, og min kollega hadde kastet seg ut av sengen og opp i skytestilling for å finne ut hvor "fienden" var. Heldigvis har vi strenge våpenregler her, så det var nok bare en "fantastipistol", men han skremte vettet av kona. 
Jeg har en kamerat som lider av kronisk PTSD og lever på gata i Los Angeles, sammen med mange andre veteraner fra det amerikanske forsvaret. Å høre hans meldinger på instagram er hjerteskjærende, og forferdelig. Amerika tar over hodet ikke vare på sine, og jeg skal innrømme, jeg har sendt han penger når jeg har hatt litt til overs etter at jeg kom fra statene selv. 


Tortur: 
Jeg har en kamerat som har opplevd tortur i sitt hjemland, fordi han var motstander av regjeringen. Har går i dag med synlige arr på kroppen, og jeg kan bare tenke hvilke arr denne fantastiske kameraten vår har på sjelen. 

Homofili på 60-tallet:
Jeg er vokst opp med verdens mest fantastisk filleonkel, som er homofil. Og jeg kan garantere at å vokse opp som homofil på 60 og 70 tallet var garantert ingen lek, for på den tiden var både legningen forbudt og stygt! Enda den dag i dag betegnes faktisk homofili som en diagnose inn under psykisk sykdom her i landet. 

Samværsabotasje:
Jeg har to kamerater som har vært utsatt for samværsabotasje, hvor barnemor har urettmessig anmeldt dem for seksuelle overgrep for å forhindre at samvær gjennomføres. Stikker kjepper i hjulene når samværet er rettslig stadfestet, og som alltid har en økonomisk baktanke med faenskapen de holder på med. I det ene tilfellet har min kamerat måttet gå til politiet for å få passet til sitt barn inndratt slik at moren ikke kan kidnappe barnet med seg til hjemlandet, grunnet omsorgtvisten. Dette tærer på helsen til både de to kameratene, men tenk for en påkjenning dette har for de stakkars uskyldige barna som har slike kaninkokere til mødre. 

Voldtekt og overgrep:
Jeg kjenner en mann som er blitt utsatt for voldtekt av en annen mann, og som har store problemer med livet sitt pga dette, og er inn og ut av psykiatrisk sykehus. Og i mange tilfeller klassifisert som suicidal. 
Jeg kjenner en ung mann som ble grovt seksuelt trakassert, og måtte slutte i jobben sin, fordi han taklet det ikke mer fordi han fikk beskjed om å "ta det som en mann". 

Så derfor mener jeg at jeg har plikt til å tale mannens sak i det offentlige rom, for INGEN av disse blir hørt når de forsøker sette ord på sin smerte. 

Når du som mann eller kvinner ber meg holde kjeft, og ikke snakke om dette. 
Når du forsøker tie meg ihjel med latterliggjøring av menns problemer, helse og smerte. 
Når du forsøker true meg til å holde kjeft, eller nekte ansette meg fordi jeg snakker om tabuet; Menn og deres situasjon. 
Da sier det mer om deg enn om meg. 



Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 
epost nannas75@gmail.com 


 

Hvorfor høres ikke menn i den offentlige debatten om likstilling?

Jeg har etterlyst menns røst i den offentlige debatten om likestilling, og jeg har lett mange steder, men det er og blir stillheten. 
Er denne stillheten et tegn på at menn har det så utrolig godt her i landet at de ikke trenger en røst i det offentlige rom? 

Litt statistikk:
- 3 av 4 fullfører ikke videregående skole,  av disse er 61% gutter. (BufDir)
- Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer var hovedårsaker til at de sluttet (Gustavsen & Høj Andvik 2012).
- 57% av gutter på ungdomsskolen og videregående skole opplever seksuell trakassering ( Bendixen, Kinnear m.fl 2016) 
- Gutter er skoletapere 
- Hvert år dør 20 menn av selvmord. det er 4 ganger s\ mange som kvinner. 
- Hvert år får omlag 5100 menn prostatakreft, og fortsatt er det tabu å snakke om prostatakreft, impotens og andre mannlige problemer. 

Gutter som skoletapere: 
En utbredt forklaring på gutters frafall i skolen er blant annet feminisering av skolen, og at et av kjerneproblemene til gutters dårligere resultater er at lærere i barne og ungdomsskolen stort sett består av kvinner. Derfor vil jente i grunnskolen favoriseres, både pga gjenkjennelighet for lærer men også fordi de er mer moden. (Bakken mfl 04/08)  
I tillegg er det nå en heftig debatt i både media og politikken om grunnskolens oppbygning som ikke har holdt de lovnader om myk overgang, og at første klasse skulle være mer lek enn læring. Dette har ikke blitt overholdt og vi vet at blant annet Sverige har unnlatt å innføre ordningen vi har, fordi de ser at barn sliter mer på skolen. 
En annen ting som både foreldre og lærere irriterer seg over er jaget med nasjonale prøver. Undervisningen er blitt konkurransepreget og man har nivådifferensiering allerede på barneskolen som skaper et enormt press på ungene. Spesielt de små guttene som kanskje fortsatt burde hatt plass i barnehagen og ikke på skolebenken. 
61% av de som dropper ut av videregående er gutter, dette må sees i sammenheng med det prestasjonspregede samfunnet, og de høye kravene i skolen, ikke er til det beste for guttene. 

Unge menn og gutter seksuelt trakasseres: 
Ifølge Bendixen m.fl (2016) er omlag 57% av gutter og unge menn i ungdoms og videregående skole utsatt for seksuell trakassering, og dette kan kanskje også gi en forklaring hvorfor man dropper ut av skolen. Det tas ikke hensyn til at unge gutter opplever seksuell trakassering, og avfeies ofte av lærere i skolen som guttestreker, og forsøk på å etablere et sosialt maskulint hierarki, dette følge A.Jonssons forskningsrapport ved Stockholms Universitet ( 2012) 
Jenter som seksuelt trakasseres vil oftere få forståelse og medhold, mens gutter blir oversett og får beskjed at dette er noe de må takle. 

Menn får ikke lov å ha en stemme i det offentlige rom: 
En annen ting som forundrer meg når det kommer til menn og seksuell trakassering generelt er at menn ikke får lov å ha en stemme i det offentlige rom. 
I et feministisk samfunn blir mannens stemme overdøvet av kvinners kaklende rett til å være de eneste som har lov å føle seg krenket, noe som fører til at mannens stemme ikke blir hørt. 
Vi kvinner som velger å stå frem og tale mannens sak; Hans rett ti å bli sett og hørt i det offentlige rom om den urett som omhandler han, hans smerte og hans erfaringer, vi blir sablet ned av feministene som  bombarderer oss med skjellsord, om vår ukvinnelighet, om vårt svik mot våre søstre. 
En annen tendens er at de menn som får lov til å ha en stemme i den offentlige debatten om likestilling og likeverd, er de som pent innordner seg kvinnene og tilstår at menn er svin, overgripere, og at kvinnens sak er den som skal tales. Som om menn var en liten veskehund for feministorganisasjonene, som kunne tas frem og beundres så lenge den ikke tisset på teppet. 

Hvor er solidariteten mellom kjønn? 
Det har jeg lurt på lenge, og for meg virker det som at kvinner påberoper seg å være de eneste som fortjener solidaritet for sine oppoffrelser og lidelser opp gjennom tidene. 
Er det slik at alle skal støtte kvinnene og menns som har følt på egen kropp og sinn mishandling, overgrep og trakassering, de skal ikke få lov å ytre dette, fordi det alltid er en eller annen dag i dag som er for og med kvinner? 
En god venn av meg og min mann fikk rasende kvinner i harnisk på sin facebook som langet ut etter han fordi han var så frekk at han spurte om ikke menn og de overgrep de har følt på kroppen og sinnet var noe å snakke om. Og det på den internasjonale dagen for vold mot kvinnene. 
jeg undrer hvor i svarte disse kvinnene var 19.november, på den internasjonale Mannsdagen, for jeg kan ikke huske at noen av disse rasende furiene i det hele tatt gratulere han eller andre menn med dagen. 
Solidaritet er oppskrytt og straks en kvinne begynner snakke om solidaritet reiser jeg meg og går, for det er et av de mest misbrukte ordene blant feminister over hele verden. 

Veien videre: 
Jeg, min venninne Camilla, som mange nok har hørt om. Forfatteren bak bokens Samværssabotasje, vil gjøre noe for mannen, fedre, sønner og gode venner. 
Neste år 19.november - så går vi i paroletog i Oslo Sentrum. 
På melding foregår her. https://www.facebook.com/events/147045496021277/​
Vi ønsker at menn skal bli sett , hørt og at menn skal få lov å fremme sine rettigheter, uten at de sables ned med #whataboutisme" og andre tåpeligheter fra kvinner som sitter og gnukker på sin rett til å være alene om å føle seg krenket. 

Vi har begge fått mye dritt både i fjeset og bak ryggen fordi vi velger kjempe mannen sak, og fordi vi velger være en stemme for mannen i det offentlige rom.
Dette fordi vi begge har forstått for lenge siden at dersom mannen skal få en stemme, og bli hørt i debatten om likestilling og likeverd i får ultrafeministiske samfunn; så må faktisk kvinner føre ordet på vegne av dem.
Fordi vi vet vi høres.
Vi kan kvinners sjargong, vi har kunnskap om alle hersketeknikkene som er.
Vi vet utmerket godt hvilke knapper vi skal trykke på for å få de militante feministene til å gå av skaftet og rett og slett drite seg ut i debatten grunnet usaklighet. Vi er kvinner, vi kan kvinners språk, men vi velger å sloss for mannen! 

Når det gjelder kvinner og deres oppleste og vedtatte rett til å føle seg krenket; 
Det ligger MYE makt i en offerrolle! 



Nann Jovold-Evenmo 
tlf 45646485
epost: nannas75@gmail.com


Kilder: 
Gustavsen, A., & Anvik, C. H (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning.


Bendixen, Mons; Daveronis, J.; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) The effects of non-physical peer sexual harassment on high school students' psychological well-being in Norway: Consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health.

Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen. (2017) Advances in the understanding of same-sex and opposite-sex sexual harassment. Evolution and human behavior. vol. 38 (5).

Bendixen, Mons; Kennair, Leif Edward Ottesen; Grøntvedt, Trond Viggo. (2016) En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. 2016

https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barnehage_og_skole/Gjennomforing_og_frafall_i_skolen/

http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2008/Er-det-skolens-skyld-En-kunnskapsoversikt-om-skolens-bidrag-til-kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner

http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Kjoennsforskjeller-i-skoleprestasjoner

?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan -A. Jonsson, Stockholms universitet 2012

Menns helse - Har vi glemt deres helseutfordringer


Jeg har vært borti flere som fnyser av Blå Sløyfe, og en venninne sa det samme; «Mange fnyser av blå sløyfe» Til og med menn fnyser av den,
I over 20 år har kvinner hatt rosa sløyfe, og både Cirkle K/Statoil og andre har kjørt inntektsgivende kampanjer til inntekt for rosa sløyfe. Ingen kjører kampanjer for blå sløyfe eller Movember som der kalles. Bortsett fra Kitchen som har Blå Sløyfe kopp 😊
Creds til dem.

I media leser man hele oktober, som er rosa sløyfe-måned om brystkreft, kvinnesak, kvinnehelse og alt som har med kvinner å gjøre.
Men i november er det ganske så stille.
Kanskje et og annet drypp om Blå Sløyfe, som kreftforeningen har klart å få inn en plassering på.


Er det så at vi ikke gidder å snakke om menns helse?

Min egen far var 58 år da han døde, og hans far var også 58 år da han døde. 
Min bestefar døde av lungekreft grunnet sitt arbeid på "malmen" i Narvik, og min far døde nok av diverse medisinske komplikasjoner grunnet sykdom. Han hadde bechtrevs syndrom, sjøgrens syndrom, og hadde hatt flere komplikasjoner som kommer grunnet disse sykdommene. 
Bechtrevs er i følge Norks Helseinformatikk IKKE arvelig, men det som har den har alle fått påvist vevstype, kalt HLA-B27. Personlig må jeg si meg uenig, da stor del av farssiden min har bechtrevs syndrom, både menn og kvinner. Derfor finner jeg det vanskelig å tro at dette ikke er noe som går i arv.
Nå er det slik at menn i større grad enn kvinner sliter med psykiske lidelser, hjerteinfarkt, livsstilssykdommer og ikke minst det bare menn kan få Prostatakreft. 

EN av mine onkler fikk prostata for en god del år siden, og det var full åpenhet om dette. 
Men det allikevel så tabu at man ikke snakker om det offentlig. 
Så i min brors bryllup, så ble jeg stående med min onkel og en annen person, hvorpå jeg spør min onkel som da var under rekonvalesens etter operasjon; 
"Nå, onkel, hvordan går det med stellet? Blir du bra?"
Onkel smiler og svarer "Joda, stellet har det bra nå, men vi tar jo tiden til hjelp" 
En som overhørte dette kom etterpå bort til meg og sa at det ikke var "Passende å ta opp slike tema", Jeg svarte at "Neivel, skal vi fortsette late som om verden er prikkfri? At ingen sykdommer og diagnoser forekommer?" Vedkommende gikk. Både min onkel og tante ristet på hodet over at folk er så sneversynte og ikke tåler å snakke om dette tema. 

Men en ting er sikkert; MENN DØR TIDLIGERE ENN KVINNER:

Jeg forsøkte å finne årsaker til at menn dør tidligere enn kvinner. 
Jeg var inne og tittet på statistikk over de ti mest vanlige dødsårsakene i Norge, og det fant jeg 

1. Hjerteinfarkt.
Her viser det seg at menn i større grad enn kvinner får dette i ung alder. 
Dog etter fylte 80 begynner kvinnene og ta igjen menn, etter fylte 90 er det faktisk flere kvinner enn menn som dør av dette. 
Dog sannsynligheten for at flere kvinner enn menn dør av hjerteinfarkt etter fylte 90 er nok fordi det er flest kvinner i denne aldersgruppen. 


kilde folkehesleinstituttet

Jeg skal hoppe over andre sykdommer på listen fordi det er to andre som utmerker seg når det kommer til menn: 

7 plass er det (2016) selvmord 
Visste du at flere menn dør av selvmord enn i trafikken? 
Omlag 4,2% av befolkningen begår selvmord, og det er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. 
Hvert år tar ca 20 menn selvmord mellom 15 og 49 år,  tallene for kvinner i samme aldersgruppe er 6.
Jeg har selv hatt selvmord i både vennekrets, men også i nær familie, men jeg vil ikke legge ut om grunner for selvmordene i disse tilfellene, for det er ikke min sak å fortelle.
I Norge er selvmord hoveddødsårsaken for menn mellom 15 og 49 år. 
Rundt 60% av alle selvmord er i aldergruppen under 60 år. 
Blant de med psykiske lidelser er risikoen høyest, i tillegg kommer tap av arbeid, personer med nevrologiske sykdommer, seksuelt misbruk og dårlig selvbilde. 


10. plassen er (2016) prostatakreft. 
Denne krefttypen får omlag 5100 menn hvert år, og dette er en 4 dobling på de siste 60 årene 
2,3% av den mannlige befolkningen vil få prostatakreft ila livet. 
1 av 10 dør av prostatakreft i EU, og halvparten er over 80 år når de dør. 
I år, 2017, fikk menn endelig blå sløyfe av kreftforeningen, det vil si at alle som kjøper blå sløyfe er med på å støtte opp om forskning på denne sykdommen i Norge. 
I følge kreftforeningen er det ofte tilfeldigheter som fører til at prostatakreft oppdages, og kunnskapen om hvorfor denne sykdommen oppstår er fortsatt uviss. 

Blå Sløyfe og Prostatakreft:
Kreftforeningens Blå Sløyfe aksjon er til inntekt for nettopp prostatakreft.
Pengene går til forskning og opplysningsarbeid om sykdommen, fordi forskere vet fortsatt ikke hva som er grunnen til at så mange menn får denne sykdommen.

Mange menn snakker ikke om sykdommen, fordi prostatakreft er et tabulagt emne, og alle tror det bare hender «eldre menn med inkontinens». Yngre menn snakker i hvert fall ikke om diagnosen, og det er vanskelig å få disse til å sjekke seg hos lege.
«finger?n i rumpa? ÅH NEI!» Eller den jeg synes er mest idiotisk «Finger i rompa? Ikke faen, jeg er ikke homo!» Det hjelper ikke være homofob om du dauer av prostatakreft, mener nå jeg.

For å finne ut om en mann har prostatakreft vil man både kunne utføre kliniske tester ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på denne via endetarmen. Mange menn synes dette er ubehagelig og utsetter nok sjekken pga dette. 
I tillegg vil man ta blodprøver da Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata og måles i blodet. 
I Norge har anbefalingen vært kun PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft.
Men det er fordeler og ulemper ved å ta denne screeningen fordi den kan skape unødvendig redsel da PSA også kan forekomme ved 
?godartet forstørrelse av prostata
?betennelse i prostata
?blærebetennelse
Ved forhøyet PSA og mistanke om prostatakreft må kreftdiagnosen stadfestes gjennom undersøkelser av prostatavevet i mikroskop (histologisk analyse), før behandling iverksettes.
(kilder: Prostatakreftforeningen og kreftforeningen) 
I følge Gøteborgstudien om prostatakreft, så viser det seg at screening hyppigere enn anbefalt er med på å forhindre utbredelse og dødelighet blant menn med denne sykdommen. 

Hvorfor tar jeg opp dette? 
Jeg har sittet og lest på mange forumer, og fulgt debatter på sosiale medier, hvor der er det en gjenganger blant kvinner om at menns sykdommer tas mer alvorlig enn kvinners.
Det er jeg uenig i!
Rosa Sløyfe har vi hatt har vi hatt siden tidlig 90-tall, mens Blå sløyfe ble lansert først i 2017. 
I tillegg er det dette med at enkelte menn mener Blå Sløyfe aksjonen feminiserer deres problemer.
Men gjør vi det?
Eller er det bare tabulagt og flaut å prate om?
Oppmerksomheten rundt kvinnesykdommer har vært stor hvor både brystkreftsaken, Sjekk deg - livmorhalskreft har vært fremtredende. I tillegg favoriserer vi kun jentene i vaksinetilbudet mot HPV. Men vi snakker ikke om menn! 

Når det gjelder HPV-vaksinen mener jeg bestemt at gutter og unge menn diskrimineres av Norsk Helsepolitikk, og at de ikke ser alvorsgraden i dette. 
Gutter burde hatt likt tilbud av denne vaksinen med tanke på spredning av HPV, og kreft i penis og forhud. 
Hvert år får 480 ungdommer kreft grunnet HPV-viruset, og 96 av disse er gutter. 
I tillegg kan dette viruset gi kjønnsvorter, noe som både rammer gutter og jenter. 
Omlag 70% av de som har sex vil få dette viruset i løpet av livet, og 10% vil få kjønnsvorter
Selv om man ikke har symptomer, så kan man spre denne sykdommen til andre, som igjen kan utvikle kjønnsvorter eller kreftsykdommer. 

I tillegg sliter menn med andre problemer som f.eks impotens, som et ekstremt tabubelagt emne som kan forekomme grunnet fysisk eller psykiske problemer. Dette problemet kan også ødelegge ekteskap og samliv, fordi det ikke snakkes om og man ikke finner årsaken til problemet.

VI må slå et slag for menn og menns helse, for vi har ikke råd å miste våre kjære; 
Kreftformer, hjerteinfarkt, eller selvmord skal ikke få lov å ta fra oss de menn vi elsker. 
For det er snakk om våre fedre, ektefeller/samboere, sønner og brødre. 

HAR DU KJØPT BLÅ SLØYFE? 
DET HAR JEG! 


Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485
nannas75@gmail.com

Gøteborgstudien finner du her: 
https://www.dagensmedisin.no/contentassets/338b0932bb4440ca95c372af0ead4a35/2-prostatakreft-tallenes-tale-nett.pdf


(Redigert 24.11.17 klokken 15.30 av Nann Jovold-Evenmo)

Du får ikke jobben fordi du blogger

Jeg hadde søkt en HR stilling i et velrennomért firma som i annonsen skrev at de var for mangfold og likestilling på arbeidsplassen. I tillegg beskrev de seg selv som en arbeidsgiver hvor det var høyt under taket og at de var på jakt etter medarbeidere som turte si i fra om ting, og som hadde evnen til å få ting gjort.

Jeg fikk ikke jobben, og spurte hva som var grunnen.

Er det noe jeg kunne gjort annerledes i søknaden, var det noe informasjon som manglet?

Svaret jeg fikk sjokkerte meg;

«Hei Nann.

Vi har ingenting å utsette på søknad eller papirer og anser deg som en meget godt kvalifisert kandidat.

Vi ville gjerne innstilt deg til stillingen, men fant ut at du likevel ikke var riktig kandidat etter at vi ble gjort oppmerksom på din blogg.

Bloggen din har veldig sterke meninger som vi ikke anser som forenelig med mangfold og likestilling, og stiller oss undrende til at en kvinne som deg kan blogge om menn. Vi jobber mye med likestilling i vårt selskap og ønsker at kvinner skal få muligheten til å utvikle seg og tiltre lederstillinger i selskapet.

Som HR-rådgiver anser vi ikke at du med ditt engasjement for menn og deres stilling vil kunne arbeide for våre likestillingsmål»

Jeg må innrømme at jeg først ble forbanna. For jeg er for likestilling!

Reell likestilling, som faktisk ønsker å jobbe for et kjønnsnøytralt arbeidsliv hvor kompetanse står sentralt, ikke kjønn!

Denne arbeidsgiver har derfor overhodet ikke høyt under taket, jobber for likestilling eller ønsker ansatte med egne meninger som tørr å ta tak!

De er etter min mening feministdiltere som fortsatt lever i en verden hvor kvinner i Norge er undertrykket!

En sånn arbeidsgiver ønsker jeg rett og slett ikke jobbe for.

Svarte tilbake at jeg synes det var trist at utlysningsteksten stod i forhold til den faktiske arbeidskultur i firma, og at firma kanskje burde revurdere sin likestillingspolitikk, dette da jeg faktisk sitter på reell forskning som kunne være til god bruk nettopp i denne stillingen.

Og takket for svarer, selvsagt

Nå rister jeg bare på hodet og ler!

Nann Jovold-Evenmo

Hvordan menn blir møtt verden over når de melder i fra om seksuell trakassering

Jeg fant ut at jeg skulle gjøre en liten sjekk om seksuell trakassering, verden over. 
Dette for å se hvordan menn møtes i andre land, da det i Norge er en veldig "Ta det som et kompliment" , "Ja nå vet du hvordan kvinner har det!" og "det var vel ikke så farlig?". 

Her er noen saker jeg har funnet: 

Australia. 
Mannlig renholder på en skole ble utsatt for seksuell trakassering på jobben fikk beskjed at dette var da bare fleip og han burde "bli tøffere". 
Han hadde kommet på jobben hvor hans kolleger hadde omgjort personalrommet slik at det så ut som om det var en sexorgie som hadde foregått. 
En seng var der, med slitne og skitne laken, tomflasker og kondomer som så brukt ut lå strødd ut over. Og han fikk beskjed om å rydde det opp og vaske. 
Dette var en av de tilfellene han gjennomgikk fra personalet på jobben, og han ble traumatisert av kollegenes handlinger, og sluttet. 
Offentlige personer i Queensland mente at han burde tåle denne typen spøk, rett og slett fordi han var mann. 

Mer om saken hans kan du lese her: http://www.news.com.au/lifestyle/real-life/news-life/why-does-our-culture-think-men-should-be-able-to-deal-with-harassment-and-just-move-on/news-story/990b7ba796ad1168b18c0ae6f2393477

India: 
Seksuell trakassering av menn feies under teppet, og er ikke akseptert som et problem, fordi det i India er lovene mot seksuell trakassering skrevet slik at de kun gjelder der offeret er kvinner. 
Selv om det i India forekommer ekstremt høye tall over menn som utsettes for seksuell trakassering, så forekommer faktisk majoriteten av overgrepene i form av at menn seksuelt trakasserer menn. 
?Male sexual harassment is usually pushed under the rug. Especially by families themselves. Given that it would make their male child look weak/turn them gay. My parents too did the same.?
Seksuel trakassering av menn er og blir tabubelagt! 

Mer om india herhttp://indianexpress.com/article/india/sexual-harassment-of-male-a-reality-but-remains-a-taboo/lite/

USA: 
"Corey Lashley accepted a position at the New Life Business Institute, but soured on the work after the company?s president, Sheila Flynn, made it clear that sex on demand was part of the job."
I denne saken er det tydelig at størrelse har lite å si; Den kvinnelige sjefen både brukte sin makt som sjef, men også typisk kvinnelige trusler ved å si at om han ikke godtok dette så kunne han slutte og "det kom ikke til å bli pent for han etterpå". BÅde maktmisbruk og trusler er i denne saken brukt for å påtvinge seg seksuell aktivitet mot en som ikke ønsket dette. 
http://www.nydailynews.com/amp/new-york/queens/queens-man-wins-sexual-harassment-suit-female-boss-article-1.1753876

Canada: 
Canada er et av de landene som kan antas å ha liknende struktur som vi har i Norge, både med tanke på lover, men også med tanke på hvordan det sosiale systemet er bygget opp. 
Undersøkelser på arbeidsplasser her viser at 43% av alle kvinner utsettes for seksuell trakassering i løpet av sin karriere. 
12% av alle menn opplever det samme. Det vil si at for hver fjerne kvinne er det en mann. Nå skal det sies at denne undersøkelsen er ra 2014, og det er i ettertid kommet andre tall, men de er ikke publisert ennå, 
Det som er skremmende med denne undersøkelsen som jeg henviser til her er at 21% av alle kvinnene mente seksuell trakassering var helt greit, altså verbal trakassering, som for eksempel kalle en kollega sexy grunnet sin påkledning. 34% av alle menn i undersøkelsen mente at det var helt greit å kalle kollegaen sexy grunnet sin påkledning. 
16% av kvinnene i undersøkelsen mente seksuell trakassering var ut av proporsjoner, mens 34% av mennene mente det samme. 
Den Canadiske undersøkelsen viser derfor at seksuell trakassering er ikke bare svært utbredt, men kunnskapen om hva seksuell trakassering er, og holdninger til kropp, sex og kolleger er utslagsgivende i forhold til hvordan man tenker om seksuell trakassering og utbredelsen. 
Mer om undersøkelsen kan du lese her; http://www.profitguide.com/manage-grow/leadership/the-shocking-truth-about-workplace-sexual-harrassment-72160

Hva er seksuell trakassering? 
Jeg har tidligere snakket om seksuell trakassering, og der finnes flere former for seksuell trakassering
Verbal Seksuell trakassering - Non-verbal seksuell trakassering og fysisk 




I tillegg kommer psykisk seksuell trakassering og hverdagstrakkasering

Psykisk seksuell trakassering: 
?Flere handlinger av seksuell karakter, ofte har overgriper et psykisk overtak på offeret.
?Det kan være skjulte trusler om å «komme frem med noe»
?Hinting om at man vet noe.

Hverdagstrakassering: 


Derfor; Seksuell trakassering foregår i stor grad i Norge, 
IKKE bare overfor kvinner! 

Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485
epost nannas75@gmail.com 

Skal vi møte seksuell trakassering med vold?

Per Sandberg, som den nordlendingen han er, er tydelig på at det eneste menn forstår når det kommer til overtredelser; er en real smekk med flathånda. 
Dette sier han i Nettavisen i dag
"? #Metoo har dessverre også en viktig funksjon i Norge, knyttet til mannsdominerte miljøer, politikken inkludert. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2017, men skjønner at det er feil. Jeg skal ikke skjære norske menn og norske mannlige ledere over en kam, men det er flere enn jeg trodde som må skjerpe seg, sier Sandberg til VG onsdag."
Jeg trodde også vi var kommet lengre, men den gang ei. For fortsatt har vi et skjevt syn på hvem som er overgriper, og hvem som er offeret. Det er alltid kvinner som er de som står frem. 

Hjelper det å slå? 
"Sandberg ber landets kvinner ta hendene fatt og ikke holde tilbake flathanda. Han forteller videre til VG at en god gammeldags ørefik er noe de fleste mannfolk forstår. Sandberg presiserer imidlertid at det burde være unødvendig."
Personlig tror jeg flathanda blir møtt med latter, og det blir en sport i å se hvem som får flest klaps over trynet. Nå er jenter ikke særlig flinke til å slå, så jeg anbefaler en real upper cut ala Brækkhus slik at mannen får full knockout. Så kanskje han lærer. 
 

Leder i advokatforeningen, politiker og tidligere ordfører i Tromsø for Høyre, Jens Johan Hjort, sier Sandberg får stå for uttalelsene sine selv.Hjort mener det aller siste kvinner som trakasseres trenger, er råd om hvordan de skal reagere fra bedrevitende menn i maktposisjoner.
Han svarer slik på spørsmål fra VG om en ørefik kan være en straffbar handling. Som reaksjon på seksuell trakassering vil den nok som regel være straffri som såkalt retorsjon. Men det er ikke noe jeg vil anbefale. Noen ganger er gjengjeldelse akseptabelt, som når du må slå for å forsvare deg, men å ta loven i egen hånd er sjelden en god løsning. Dessuten kan en konfrontasjon være farlig. Det er ikke gitt at tafsende menn aksepterer å bli fiket opp av en kvinne. Situasjonen kan eskalere.

Min meninger er at når en person tar seg til rette kan det like gjerne være et voldtektsforsøk, eller forsøk på noe værre. Og da har du faktisk lov til å forsvare deg. Dog innenfor rimelighetens grenser. 
Når det kommer til overgrep mot ens kropp, hvor går grensa? 
Er dette et tilfelle hvor kvinnen blir dømt for vold om hun klapser til en mann? Eller dømmes hun for vold om hun tar en Brækkhus? 
Jeg er for selvforsvarskurs, og har tidligere vært instruktør på dette.
Og vet du, jeg lærer jentene og guttene å faktisk SKADE overgriperen så mye at han/hun ikke kommer seg opp igjen, slik at du som offer skal ha muligheten til å komme seg bort fra situasjonen og be om hjelp! 
Jeg tenker det kan ha en preventiv virkning på mannlige overgripere om vi finner dem strødd rundt om i full knock out! 

Men kan vi slå om overgriper er en kvinne? 
Siden kvinner også står for mye av den seksuelle traksseringen av menn, så er det nærliggende å spørre om hvor vidt det er greit å slå eller klapse da også. 
For mødre har da jaggu oppdratt guttene til å ikke slå jenter! Noe jeg finner meget merkelig å bruke som grunnlag for ikke å slå når de også samtidig henger mannen ut som samfunnsfienden når det kommer til overgrep og seksuell trakassering. 
Men tilbake til å slå kvinner: 
Om en kvinne begår et overgrep mot deg og din kropp; så har du like stor rett å forsvare deg med alle midler nødvendig innen rimelighetens grenser i forhold til gjengjeldelse. Det heter at gjengjeldelsen skal stå i forhold til ugjerningen. 
Problemer kommer inn når vi begynner snakke om at menn er større og sterkere enn kvinner, og menn slår hardere enn kvinner osv. 
Men dette handler ikke om styrke eller størrelse, det handler om frykt og maktmisbruk. Den som utøver denne typen overgrep har klart å skape en frykt i den som er offer, og vil uavhengig av størrelse misbruke sin makt overfor dette mennesket, enten det er status, økonomisk, emosjonelt eller psykologisk. 
Å bli utsatt for overgrep handler ikke om å være liten og svak! Det er noe vi må fjerne fra konteksten umiddelbart. 
Min mening; Ja, du kan slå godt fra deg om du som mann blir utsatt for overgrep av en kvinne! 

 
Jeg har snakket med menn utsatt for seksuell trakassering, 
Flere er sterke og godt trente menn, menn i maktposisjoner grunnet sin stilling, menn som er ledere, osv. 
Dette handler ikke om hva de er eller hvordan de er, for det som jeg merker er alltid at den som er overgriper har en eller annen form for makt over dem, som beskrevet over. 
Maktmisbruk grunnet emosjonell eller psykisk overtak er ofte noe kvinner bruker; fordi drama, psykologisk spill for å få viljen vår, og emosjonelle overtak er noe vi kvinner er faen så god på. Enhver mann i et forhold vet at kvinner er flinke til å vri på ting slik at de får det som de vil, enten med emosjonell utpressing som krokodilletårer og høylydt snufsing, eller med en kald skulder, og halvkvedede viser frem til mission is accomplished! 
Og kvinner kan bruke makt for å få det de vil, så hvorfor skulle de ikke bruke den for å ta for seg det de vil, når de vil og uavhengig om DU vil? 
Get my point? 
Disse menn jeg snakker med er oppegående voksne menn med både karriere og annet. Men de vil ikke offentliggjøre sine historier, og i 70% av gangene jeg har spurt er svaret "Ingen tror på en mann som forteller han er blitt utsatt for seksuell trakassering", "Hva er vitsen, de vil tro JEG skjuler noe" osv. 
Og hvorfor tror de det? Fordi den manipulative heksa som er overgriper har manipulert dem til å tro at de aldri blir trodd. Faktisk manipulert dem til å tro at kona ikke vil være med en som lar seg misbruke. Hun har også truet dem med at hun skal fortelle at HAN overgrep seg på henne fordi det er mer sannsynlig. 
Samfunnet har også stigmatisert mannen til å være en overgriper og samfunnsfiende, så hvem vil vel tro han.
Mannen taper åkke som! 

Jeg har stor forståelse for at få menn tørr å si i fra, og jeg har stor forståelse for at terskelen er mye høyere enn hos kvinner. 
Fordi menn blir ikke trodd. 
Samfunnet har lagt opp til at mannen er en ond som står for all urett


SÅ kanskje et realt punch i trynet på en kvinnelig overgriper hadde fått fart på sakene? 
At du og andre endelig oppdager at mannen utsettes for seksuell trakassering han også. 
Jeg undrer hva Sandberg eller Hjort hadde sagt om deres koner kom hjem med saftig blåveis og fortalte "Jeg fikk den da jeg tafset på min kollega"? 


Nann Jovold-Evenmo 
465 46485 
nannas75@gmail.com


 

#himtoo kampanje for seksuelt trakasserte menn

Dear readers !

In these times of #metoo we have forgotten the other side. For every 3rd woman being sexually harassed there is 1,8 men.

We don’t hear about them. They are silent. Why don’t they speak up, if they really are being harassed? I bet you have thought that every time someone claims men are being harassed too.

The reason is; accepting being sexually harassed is a feeling of loosing their manhood, masculinity and dignity.

Being accepted as a victim is hard for a man. Accepting to BE a victim as a man is harder!

“Will my wife see me as a lesser man?”

“Will my colleague think I’m less of a co-worker and less stable?”

“Will my employees see me as a weak person not fit to lead?”

The reasons are many, and that’s why I hope you all will help me get this campaign #himtoo out through the web, starting here.

All of us KNOWS one man that have experienced sexual harassment, and as long as we let them hide their pain; Then we will never acknowledge the fact that sexual harassment is not about gender- it’s about abusing power!

So i dare you!

#himtoo

Kopier og del 🙂

Her er de seksuelt trakasserte mennene, Andrea

Hvor er alle d e seksuelt trakasserte mennene, spør Andrea Sveinsdottir på sin blogg; http://andreaasveinsdottir.blogg.no/1511168906_hvor_er_de_seksuelt_trakasserte_mennene.html

Hun spør gode spørsmål: 
Er menn rett og slett griste og ekle av natur?
Er vi kvinner helt uskyldige?
Hvor er alle menn som har opplevd seksuell trakassering fra sine kvinnelige kollegaer og arbeidsgivere?
Hvor er de mannlige skuespillerne som har blitt trakassert av en kvinnelig produsent?
Hvorfor finnes ikke disse historiene?
Og hvis disse historiene faktisk finnes... Hvis det sitter menn hjemme i stuen sin som har følt seg trakassert av en kvinne, hvorfor slenger de seg ikke på? Hvorfor snakker de ikke ut?
Er det skammen av å føle seg trakassert av en kvinne?


Ja, hvor er de seksuelt trakasserte menn?
Jeg skal svare deg på det.
Mennene som utsettes for dette sitter alene, med følelsen av at seksuell trakassering er noe som kun skjer kvinner. Hver gang disse mennene forsøker å fortelle sine historier meies de ned av kvinner som i kor skriker ut om det nye fine ordet #whataboutisme»;
Altså «Nå forsøker dere menn å overta all den urett som skjer oss kvinner med å påstå at dere utsettes for det samme».

Forskning sier at unge gutter og menn utsettes for seksuell trakassering:
Jeg har lest forskningen til Bendixen og Kinnear ved NTNU, og Adam Johnson ved Stockholms universitet, samt mye canadisk og amerikansk forskning på temaet om seksuell trakassering.
Og visste du at det mest brukte skjellsordet i en skolegård er «homo»? Det er faktisk inn under seksuell trakassering, og er en verbal trakassering.
Unge menn og gutter utsettes i stor grad for seksuell trakassering, og ifølge Jonsson (2012), avfeies dette som forsøk på å etablere et maskulint hierarki blant unge menn. I tillegg avfeies det ofte som guttestreker ifølge Bendixen og Kinnear (2016).
Så problemet ligger i at vi faktisk ikke tar seksuell trakassering av menn på alvor.
I tillegg er det ingen undersøkelser i norsk, eller internasjonalt næringsliv, som konsekvent retter seg mot menn og deres situasjon når det gjelder seksuell trakassering.
Jeg ville få ut en undersøkelse i norsk næringsliv, men ble stoppet av noen høyere opp i norsk politikk, fordi de mener det ikke er viktig (BufDir bl.a.).

Vet jeg at seksuell trakassering av menn skjer?
Ja, jeg vet at minst tre kvinner på #stillføropptak som selv har utført seksuell trakassering.
Ene er veldig kjent, både fra film, tv, og motebransjen, og har utøvet dette overfor en meget kjent kollega. Under en filminnspilling i Norge!
Den andre kvinnen på listen er også kjent, og gikk regel rett til angrep på en av mine tidligere kolleger i døra (Dørvakt), fordi han var så deilig og sexy og han kunne da ikke si nei til henne?!
Den tredje kvinnen på lista slang seg over bardisken og spurte barkeeperen om han ville bli med hjem å se på frimerker, og presiserte at hun ikke hadde truse på seg.

En fjerde kjent kvinne var så vulgær og utagerende med slibrig blikk, kroppsbevegelser og tydelige invitasjoner forkledd som fleip til en kelner. Jeg kjenner dem begge. Jeg har kjent henne siden vi var 17, og mannen/kelneren har jeg kjent hele livet. Jeg kan si at han var tydelig utilpass med oppmerksomheten hennes, og han var både rød i toppen og svett etterpå. Jeg spurte han om det gikk bra, etter episoden, og hans svar var «jeg burde vel være vant til det».

I tillegg har jeg snakket med over 40 menn som alle har sine historier å fortelle, noen så grove at de nesten er tortur-voldtekt.
Jeg har hatt dype samtaler med disse, om følelser, skam, psykiske reaksjoner, og ikke minst; Hvorfor de ikke står frem.
De fleste velger å bære sin smerte, og heller skjule skammen med å bli «fratatt sin mandighet» ved å ha latt seg bli et offer.
Mange har karrierer, familier og har stor sosialt.
De er livredde for at det skal påvirke eller at de skal bli latterliggjort på jobben fordi de ikke er mann nok til å takle dette. Det handler om rykte og omdømme. Hvem stoler på en ryggradsløs leder som lar seg seksuelt trakassere?
Familielivet vil også påvirker, tror disse, for hva vil kona tro om han, dersom han forteller at hans kollega regel rett voldtok han på siste jobbreise? Vil hun tro han? Vil hun stole på at det han sier er riktig? Vil hun tro han var utro og gå ifra han, for hvilken mann får ståkuk om de IKKE vil ha sex?
Mange av disse mennene er dypt krenket, og har valgt å forlate jobben for å slippe trakasseringen de har opplevd.
En sa til meg «Det er lettere, Nann, å si opp og finne er ny jobb, enn å si ifra om det»

Overgrep handler om makt:
VI skal huske at overgrep, uansett hvem som er offer; handler om makt. 
Styrkeforhold har ingenting å si, for makt er som regel noe man har form av stilling, status eller økonomi; Og den som utover disse overgriperne misbruker denne typen makt. 
Menn som har blitt tvunget til å ha sex mot sin vilje, blir ikke trodd.
Unge menn får høre at "Om du dumper meg så skal jeg anmelde deg for voldtekt", det er også overgrep. 
En generell gjenganger blant kvinner som utøver seksuell trakassering er at de får mannen til å forstå at hun sitter med makta; SI noe og jeg sier at du voldtok meg. For hvem vil ikke tro mer på en gråtende Helene Harefrøken som løper til HR og forteller at Petter Sprett voldtok henne? 
Selvfølgelig vil alle tro Frk Harefrøken i større grad enn at hans forklaring som sier at hun tvang seg på han. 


Jeg føler med disse menn, fordi det er faktisk på samme stadiet som vi kvinner var for mange år siden; Vi skulle tåle for å stikke oss frem blant menn. VI skulle tåle å bli tafset på og voldtatt, fordi vi var kvinner, og menn skulle være herskende over oss.

Jeg har mange historier å dele, men først må vi få menn til å tørre stå frem!
Terskelen er høy, veldig høy.
Og med tanke på at menn i dag omtales som mannsgriser, overgripere og stigmatiseres som en overgriper og voldtektutøvere; så er det enda vanskeligere for disse å bli trodd.

Jeg har to kampanjer jeg ønsker å fronte;
#Himtoo ? en kampanje både for menn og kvinner. Menn som har vært utsatt, eller kjenner noen. Kvinner som kjenner noen.
#ViMennOgså for menn som har vært utsatt for verbal, non-verbal og fysisk seksuell trakassering.





kilder;
?Man hör aldrig om killar som blir sexuellt trakasserade? En rapport om sexuella trakasserier i skolan. Jonsson 2012, Stockholms universitet

En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og  videregående opplæring, Bendixen, Kinnear Grøntvedt, NTNU 2016

Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg ? FAFO, M Bråten & B Øistad, 2017

Den mannlige smerte ? menns erfaringer med vold i nære relasjoner ? PROBA2017 -Proba-rapport nr. , Prosjekt nr. 15041

Tone Damli og Bertine Zetlizt bryter norsk lov

I dag slapp Tone nyheten om at hun, Bertine Zetlitz og flere kjente kvinner åpner eget nettmagasin Magasinet DailyStories, og dette beskrives som en kvinnesatsning av Vg

De sier i artikkelen at de skal satse på kvinner i alle ledd, og kvinner er eneste ansatte i magasinet.


Dette er ulovlig; for det første er det brudd på likestillingsloven da alle selskaper skal aktivt jobbe for likestilling, og når de ekskluderer menn, så er ikke dette oppfylt. Det andre er at de bryter diskrimineringsloven, fordi de ikke kommer til å ansette menn fordi de er menn. Ergo håper jeg en eller annen har vett nok til å anmelde dette svineriet av diskriminering og anti-likestilling. Jeg unner enhver mann og kvinne som starter opp å komme seg opp og frem, men når kjente kvinner velger diskriminere og utelukke arbeidstakere fordi de er født men .... 
Da fortjener de en solid smekk på lanken!


Mitt tilsvar under artikkelen i VG er som følger; 

Er det greit at kjendiskvinner bryter loven?

VG har i dag en artikkel om Tone Damli og Bertine Zetlitz som starter nytt Magasin DailyStories, som beskrives som en kvinnesatsning!
Dette magasiner er nettbasert og skal angivelig være en arena for å inspirere kvinner innen mote, skjønnhet, interiør, helse og livsstil.
Og vi unner dem selvsagt å få suksess.


Men er det greit at de bryter loven?
I artikkelen står det «? Vi skal ha kvinner i hele næringskjeden ? og kun ha kvinner på regnskap, på eiersiden, i styret og blant skribentene.»
Det vil si at de KUN ansetter kvinner.
Jeg ville tro at siden de har med seg på laget Line Varner og Camilla Hagen Sørlie, så visste de et og annet om bedrifter og regelverk bedrifter skal operere inn under. Men denne gangen nei.

De bryter lov om diskriminering og likestilling.
Bedrifter og selskaper, ja til og med frivillige organisasjoner, forplikter å aktivt jobbe for likestilling, og de har like lite lov å diskriminere noen som alle andre selskaper.

Ved å bevisst gå ut med at de kun ansetter kvinner, bedriver de kjønnsdiskriminering overfor menn, og de bedriver heller ikke aktivt likestillingspolitikk innad i selskapet.
DET er kvalmende av dem!
Og min første tanke var «I disse #metoo tider så må dette være en gedigen fleip», men jeg tok feil.
De skal ansette kun kvinner, og bare kvinner, fordi kvinner er kvinner.
It?s real!


Hva om Spetalen og Stordalen startet magasin, med kun menn?
Et nettmagasin for menn og bare ansatte menn fordi menn var nettopp det; Menn.Et magasin hvor de kunne inspirere andre menn innen tips til å starte bedrift, hvilken bil MENN burde kjøre, og hvilken dress som ser best ut i styremøtet. For ikke snakke om menns helse og hvordan man får den glatte «looken» som golddiggerne er ute etter.
De skulle ha menn i alle ledd i næringskjeden i selskapet, og kvinner skulle ekskluderes. Ja til og med sekretæren på forkontoret skulle være MANN!  
Jeg kan love deg det hadde blitt et helvetes ramaskrik i media.
Kjente advokater hadde kjørt det het opp til høyesterett kun av prinsipielle årsaker, til og med uten klienter, fordi dette er diskriminerende og ikke i tråd med lovene; Likestillings og Diskrimineringsloven.

Dette må stoppes i retten
Jeg håper Elden eller en annen fancy advokat har vett nok til å kjøre denne saken til retten.
hvorfor så sinna tenker du?
Jeg er ikke sint, men jeg er veldig, veldig skuffet.
Skuffet over fremtredende kvinner i norsk offentlighet som går ut å sier «vi nekter menn å jobbe hos oss», og får det ikke konsekvenser, så blir jeg enda mer skuffet.
Saken er at Norsk Likestillings og diskrimineringslovens formålsparagraf siste ledd sier «Loven skal ta særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Altså loven i seg selv er diskriminerende overfor menn, Likestillingsministeren har forsøk å endre dette til en kjønnsnøytral lov hvor denne setningen ble erstattet, evt utelatt, men ble stemt ned av et feministisk storting som fortsatt tror at kvinner har det verst.
Ved å la disse kvinnene få lov å ture frem med sin diskriminerende og lovstridige fremferd, så godtar vi at denne type lovbrudd skjer; dog det er greit så lenge kvinner begår ulovlighetene.
Og en av grunnene til at jeg ønsker denne typen sak opp for retten er for at det skal bli en presedens på denne typen saker, hvor kvinner er de som begår ulovlighetene.
For meg er det en prinsippsak.
Jeg debatterer likestilling, jeg blir valset ned av militante feminister som mener kvinners rettigheter er verd mer enn menns, kvinners smerte er verre enn menns smerte. Og kvinner skal få lov å ture frem med sin krenkende atferd som de vil.
Vel da er det faen steike ikke rart vi ikke har likestilling her i landet!


SÅ jeg utfordrer John Christian Elden, eller en annen TØFF advokat til å dra dette for retten av prinsipielle grunner;
Fordi det er ulovlig!
Fordi denne typen atferd MÅ få en konsekvens!

 

 

 

 

https://www.vg.no/rampelys/tone-damli-aaberge/tone-damli-og-bertine-zetlitz-med-i-ny-nettmagasin-satsing/a/24191839/

Politiet mener gutter skal ha ansvar for jenter seksualitet

Kari-Janne Lid, leder for avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, har en klar beskjed til norske foreldre: ? Har du en 14-15-åring i dag, kan du ikke være så naiv at du ikke tror de drikker alkohol, forelsker seg og vil ha sex. (nrk.no

Hun følger opp denne med å si
"? Jeg mener det er enda viktigere å snakke med guttene enn jentene om disse tingene tidlig. Gjør dem klar over hva de risikerer og ansvarliggjør dem. Snakk om at alkohol og sex kan være en veldig farlig kombinasjon. "

Har ikke jenter ansvar for eget atferd?
Jeg må innrømme jeg ble rasende over denne uttalelsen fra politiet!
Først og fremst fremstiller hun gutter som ansvarlig for jenters seksuelle debutt, ansvarlig for jenters deltakelse i seksuelle aktiviteter, og ikke minst bekrefter dette det forvridde synet vi har på kjønn og ansvar her i samfunnet. 
Hennes uttalelser stigmatiserer gutter som eneste som er godkjennende delaktig i seksuelle handlinger! 
Jenter har like stort ansvar for å ikke delta i seksuelle handlinger hvor motparten ikke vil, og senest i går leste jeg om en ung mann som raste overfor unge kvinners holdninger til sex og kropp: Kløp han i baken, og trodde hun skulle sno seg vekk med at det var en spøk og "Han var jo så sexy, så da MÅTTE hun bare". 
I tillegg har jeg observert ungdommer ned i 12 års alderen, hvor det er tydelig at guttene ikke har begrep om kjønn og seksualitet, og at jentene er de som er seksuelt aggressive og den utførende part. 
På STIL Arena, Langhus, etter en håndballkamp for guttene til min mann, så satt jeg og fulgte med to jenter i 12-13 årsalderen og deres måte å være på overfor noen gutter på samme alderstrinn. 
Jentene både kløp gutta på brystvortene, tok de i skrittet, og presset sine "ikke helt utviklede" pupper opp i tryne på guttene. Det var tydelig at de ønsket reaksjoner fra guttene, og jentene eglet hverandre opp til å bli mer ekstrem. 
Guttene oppførte seg som forvirrete vegghøns, og tydelig klar over at gutter skal være snille med jenter. 
Da tenker jeg det er direkte vettløst av politiet å mene at gutter har større ansvar for seksuell atferd blant ungdommer!.
Dette at gutter er ansvarlig i større grad er like idiotisk som å påstå at familiens ære avhenger av om jenta er jomfru! 

Hvor går grensen? 
Det er ikke tvil om at ungdom blir mer og mer utagerende seksuelt, og i tidligere alder enn før, og jeg mener det var annerledes før!
Da jeg var 12 år var sex det siste jeg tenkte på, for jeg var opptatt av håndball.
Sy klær til Barbie-dukkene som jeg var for "gammel for å leke med"; men hadde et alibi ved å sy klær.
Og jeg hørte på musikk, og skulle bli sangstjerne.
Og jeg syntes kyssing på film var flaut! 
Selv om flere av jentene og guttene i klassen var "kjærester", så var det ingen av dem som gjorde annet enn å holde hender i friminuttene og kanskje sitte på rommet til hverandre etter skoletid å høre på musikk.
Samanta Fox sine halvt avkledde pupper var flaut! 

Nå i dag vet unger ned i 9 årsalderen hva Porno, sexing, sexting, vennesex og annen seksuell atferd er, og jeg ble IKKE sjokkert over at barn ned i 8 årsalderen har sett porno på Youtube. 
Det er jo ikke tvil at gutter sikler etter sexy bilder av Nicki Minaj (Som forøvrig er glorete og ikke noe forbilde for unge jenter etter min mening), Bella Hadid, Ariana Grande osv. Gutter snakker om disse stjernene, på lik linje som jentene snakker om Justin Bieber, Zayne Malik, og Shawn Mendes. 
Men jentene begynner tidligere enn guttene, og det grunnet OPPLEST OG VEDTATT modenhet. 
Etter mine observasjoner er det faktisk jentene som er pådrivere i aldersgruppen 10-14 år, og selvsagt har jentene på 14 som kanskje har eldre kjæreste mer "Press på seg" for å faktisk ha sex, eller være et seksuelt objekt. Det ser vi til og med på måten de kler seg og måten de er på. 
Mange jenter leker med guttene for å få oppmerksomhet på kropp og sin seksualitet, og jeg har tenkt tanken flere ganger; 
Er dette for å teste grenser? 
Er det for å få oppmerksomhet på kropp og at man er fin? 
Eller er dette noe jenter har valgt fordi andre gjør det?
 

Hvem har det faktiske ansvaret for jenters seksualitet og seksuelle atferd? 
PORNO er allemannseie, og man leser jo opp og ned i aviser og andre medier at porno er sunt for kvinner, så da er det kanskje ikke rart at jenter også ser porno, og tror ting skal være slik. 
Kvinnelige pornostjerner i USA er millionærer på kropp og ms, og så rent lite pene er de jo heller ikke. 
Så når unge kvinner i industrien får status og oppmerksomhet, både for hva de driver med men også sin skjønnhet, så er det kanskje ikke rart jenter synes grensene mellom kropp, sex og status er vanskelig å se. For den er ikke-eksisterende. 
Dessuten har sikkert mange lært av foreldrene; Mange forhold, mange ekteskap, mange samleiepartnere, snille onkler som "Bare overnattet", eller kanskje "ei fra jobben som trengte et sted å sove i natt".
Ja,mange unger har nok både sett og hørt foreldre prate, både seg i mellom om andre, men også med venner om egne eskapader. Så nå pappa er byens horebukk, og mamma har vært innom 15 menn på leting etter den rette, og over vinglasset sier til venninnene "Man skal kysse mange frosker før man finner en prins", til høye tilrop og "YOU GO GIRL" fra venninne.
Eller at pappa får klapp på skulderen av bestekompisene mens de drikker pils til fotballkampen, fordi han "feide over hu reima sist helg". 
Da er det kanskje ikke rart at prinsessa på 14 har sex i fritimen som filmes av en venninne for kred,for det er ikke hva du sier, men hva du selv gjør som de lærer av. 

Alt var så mye bedre før, og vi gjorde aldri sånt: 
Jeg tror vi voksne kan formane og ytre, si og mene alt vi ønsker, men vi glemmer en vesentlig ting; 
KUA HAR FAKTISK VÆRT KALV! 
Vi hadde nok strengere oppvekst med tanke på sex og kropp, så har vi også vært unge, tankeløse, og forsøkt å sprenge grenser vi også.
Det er garantert INGEN av dagens voksne som har sittet og tvinnet tomler i tenårene, og ikke hatt både lyster eller testet ut grenser for både vanlig, men også seksuell atferd. Til og med i ekstreme religiøse sekter gjør ungdom dette. 
Dersom du har en tenåring i hus, så ikke tro at datteren din er en stille bisitter som stygge gutter drar med seg ut på negativ atferd i form av sex og alkohol.
Og du skal ihvertfall ikke tro at gutta har skylden, for det er jenter som er først ute, fordi deres modenhet er langt foran guttene, og da blir det feil å legge ansvaret og skylden for jenter seksuelle utagerende atferd på guttene. 
Vi må faktisk lære jentene våre at gutters grenser skal også respekteres. 
Et nei er et nei uavhengig hvem som sier det. 
Og vi skal slutte stigmatisere gutter som overgripere og jenter som svake vesen som tvinges til aktiviteter de ikke ønsker delta i. 

Jenter i dag vet utmerket godt hvor grensene går, men så lenge vi velger skyve ansvaret over på guttene, så gjør vi samfunnet en bjørnetjeneste. 
Og jeg gruer meg til disse jentene som får lov til å ha en utagerende atferd, seksuelt mens gutta må ta ansvaret, blir voksne! 
VI skaper kvinnelige predatorer med null respekt for andre, og spesielt ikke menn; for de skal ta skylda for dem! 


Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

MENN har ingen verdi i det norske samfunn

I dag er den internasjonale mannsdagen! 
Kvinnenes 8.mars sitt motstykke. 

Forskjellen er stor på hvordan denne dagen holdes. 

på 8. mars er det parole-tog for likestilling og kvinners rettigheter. 
"mot porno" 
"Mot seksualisering av kvinnekroppen" 
"Mot overgrep" 
Mot maktmisbruk osv. 
Politikerne sloss om å få holde tale på kvinnedagen, for kvinner har verdi i det Norske samfunn. 
Kvinner skal opp og frem, og vi skal løfte kvinnens rettigheter for hva det enn måtte koste. 

19.november er det ingen som går i tog opp Karl Johan med avsluttende appell på Youngstorget. 
Jeg ser ingen folkehav som strømmer til med paroler for menns rettigheter. 
I media finner jeg ingen politikere som er ute å skriver kronikker, eller som i det hele tatt gratulerer mannen med dagen.
Hvorfor? 
Har menn det så godt at de ikke trenger noe til å slå et slag, gå i tog for deres rettigheter?
Eller har vi et så feministisk syn på likestilling og rettigheter at vi ikke godtar at menn er en gruppe mennesker som også har og skal ha rettigheter. 

Mannen skal evolusjonert sett begraves?
Camilla Pettersen sier det så uttrykkelig tankevekkende i sin kronikk i nrk.no 
"Å være mann er rett og slett uinteressant og umoderne. Mannen er noe samfunnet er ferdig med. Han er passé."
Er det slik at vi ikke orker menns sutring om deres manglende rettigheter? 
I hennes kronikk beskriver hun menn som en gruppe mennesker man ikke trenger mer; fordi kvinnen klarer seg selv.
Og dersom de vil ha barn finnes det storkeklinikker i utlandet som gladelig hjelper kvinner til å bli alenemødre. 
Heller alenemor enn å slite med en mann som skal ha en mening med om oppdragelsen til poden eller prinsessen, er min tanke. 
VI vet at kvinner, jfr forskning, velger vekk menn med lav status.
Menn med høy status, de får ofte flere kull barn, gjerne med kone nummer, 1 , 2 og 3. og det er ikke fritt for at Ola på 43 har en lillebror på fire år og går i barnehagen. Fordi far har høy status, og dermed en som kan yngle fritt med sine koner i numerisk rekkefølge. 
Disse høystatusmenn er også de som har en stemme i det offentlige rom. 
Dette er menn som har lov å fortelle, snakke og ha en mening om fedreskap ekteskap, kvinners stilling i samfunnet og hvor verden bærer ad de neste hundre år. Derfor hører vi ikke om ALLE de andre menn i samfunnet. 

Mannsdagen trenges sårt! 
Jeg skrev på min facebook-status "Gratulerer med mannsdagen. Måtte alle slå et slag for menn og fedres rettigheter" 
Svarene kom trillende på en snor, både under statusen, men også i innboks "
-"HÆ! Har vi en mannsdag?" 
- "Hva er mannsdagen?"
- " I alle dager har vi en egen dag??" 

Vantro og spørrende innlegg om en dag kvinnesaksforkjemperne er jævla snare å henvise til når du forsøker å fremme mannens rettigheter, fedres rettigheter under diskusjoner om hvor vidt likestillingen er gått for langt, og om vi faktisk trenger kvinnedagen. 
Kvinnesakskvinnene vet den eksisterer, men mannen vet det ikke! 
Mannsdagen er viktig. 
Jeg ønsker virkelig at vi skal bruke denne dagen til å fremme mannens rettigheter, og ikke minst VERDI! 
For menn er verdifulle som menn, kjæreste, sjefer, fedre og samfunnsborgere. 
Og vi trenger dem like mye som de trenger oss, på alle plan i samfunnet. 

Jeg er skuffet over at ikke EN ENESTE Stortingspolitiker har vært ute å gratulert mannen med Mannsdagen i dag :(
Jeg vil rette en pekefinger mot politikerne som ikke EN av de har vært ute å gratulert mannen med dagen:

Tross alt er det flest menn som tar selvmord.
Menn utsettes massivt for samværssabotasje, og ofte med offentlige instanser som nikkende bifaller overgrepet mot far. 
Vold i nære relasjoner, psykisk vold, rammer i stor grad menn.
Flere menn enn kvinner har psykisk sykdom.
1100 menn dør hvert år av prostatakreft.
45,5 % av alle menn har opplevd grov vold etter fylte 18. 
6,4 av 10 menn utsettes for seksuell trakassering. 
57% av alle gutter på ungdomskolen og videregående skole utsetter for seksuell trakassering. 

Jeg ønsker et paroletog for menn hvor vi setter dette på dagsorden. 
Men først og fremst ønsker jeg at Mannsdagen skal tas på alvor og at vi skal huske å gratulere mannen med dagen. 


Neste år håper jeg politikere står i kø for å holde tale på dagen, for å fremme menns rettigheter. 
Og jeg håper på et tog med paroler som 
"Delt foreldrepermisjon nå!"
"Nei til Samværssabotasje" 
"Menns smerte - nei til vold i nære relasjoner" 
"Psykisk helse - Mannen i faresonen" 
"Mer forskning på prostatakreft" 
"Sjekk deg- Kreftforeningen" 
"Stopp økonomisk misbruk av fedre" 
" Stopp demoniseringen av menn" 
"Alle menn er ikke overgripere" 
"Stopp seksuell trakassering av menn" 

og mange flere



 


 

Skal vi navngi overgripere?


Leser i avisene at Regissør Imtiaz Rolfsen ønsket at man navnga disse overgriperne i Norsk film og tv- industri som har begått overgrep, og jeg er faktisk enig i at trollene må frem i lyset. 

MEN å navngi? 
Før de er etterforsket og dømt er jeg ikke enig med. 

I Norge har vi en snillisme som gjør at overgriperes navn blir utelatt, mens ofrene ofte står eksponert og ribbet tilbake. 
Når man varsler om seksuell trakassering i arbeidslivet, er det ofte offeret som får støyten. 
De blir gjerne forsøkt kneblet, slik at det ikke kommer ut at seksuell trakassering skjer på denne arbeidsplassen, fordi det er ikke bra for Employer Brandingen bedriften har jobbet intenst med i lang tid. 
Det andre er mistro og manglende tillitt til at personen snakker sant
- "Hva mener du? Han tok jo bare på deg, og når ble det ulovlig?", 
- "jeg har kjent henne i seks år og hun har da aldri blitt anklaget for dette før"
Eller som den jeg fikk høre "Jamen, Nann, det var bare et klumsete forsøk på å sjekke deg opp. Ta det som et kompliment": 
Personlig synes jeg ikke tilnærmelser på sms midt på natten fra en av mine overordnede om at hadde han vært single så skulle han kommet og vist meg hva det ville si å ha en mann i sengen min er seksuell trakassering! Jeg synes det er et grovt overtramp nedover i maktkjeden, og jeg mistenker at det var derfor helvete med permittering, utfrysning osv startet 4 uker senere. Jeg sluttet i den jobben, ene og alene fordi jeg stod mot overmakta; Menn som kunne gjøre hva de ville, når de ville, og nektet innse at sin med-eier hadde gått for langt. 

Hva er min agenda?
Jeg kunne gjerne fremmet navn på de som har utført seksuell trakssering, og andre overgrep, overfor meg. 
Ja jeg kunne til og med gjengitt samtalen jeg hadde på mitt arbeidssted i 1998, med min kvinnelige sjef, etter grovt overgrep fra fem av mine mye eldre mannlige kolleger. 
Men for min del handler det ikke om å navngi eller fortelle min historie, for jeg har fortalt den så mange ganger til politi, psykologer, helsepersonell, sosionomer og gudene vet hvor mange. 
Det jeg ønsker at du som leser skal kunne tørre ta steget frem og fortelle DIN historie, gjerne gjennom min blogg om det er ønskelig. 
Men også i din omverden; 
Til familien, venner, ledere og andre som faktisk trenger å høre for å lære at dette skjer alle; INKLUSIVE MENN! 
Jeg ønsker at vi sammen setter fokus på temaet, og løfter det opp og frem, slik at vi kan jobbe oss gjennom det sammen. 
Slik at vi kan fjerne dette fra samfunnets overflate, og ta tak i holdningene som ligger nedarvet i oss gjennom generasjoner. 

Jeg leste forresten for et år siden om en kvinnelig skuespiller som var lei oppførselen til andre kvinner, når det kom til hennes kjæreste: Iben Akerlie var  lei objektifiseringen av sin daværende kjæreste, Jacob Oftebro. Oftebro selv synes objektifiseringen var problematisk: - Jeg har også et problem med å bli objektifisert på den måten. Som tenåring var jeg veldig usikker på meg selv og min egen kropp, og jeg synes det er litt synd å bli et symbol på noe jeg ikke føler at jeg er, sa Oftebro til Dagbladet i 2013.

I år vant Blake Shelton den i usa, og han beskriver seg selv som en bløt vaniljeis med hår på. 
Er det ikke ganske rart at vi kvinner velger kåre "årets mest sexy mann"?
Er ikke dette med på å seksualisere menn, og skape et rom for seksuell trakassering?
Kan vi ikke slutte å seksualisere hverandre?
Og MÅ vi på død og liv godta at kjønn og sex er det som skal selge i reklame og på film? 
Det er kanskje ikke rart seksuell trakassering foregår når vi ser kjønn, tenker kjønn, og reglene for rett og galt er diffuse grunnet våre holdninger? 


Hva når kvinnen er overgriper og meget kjent?
Jeg fikk i går en mail fra en ung mann i norsk filmindustri, han fortalte at han hadde vært utsatt for seksuell trakassering av en meget kjent norsk skuespiller: Han var utsatt for seksuell trakassering av en dame faktisk.
Dette er en kvinne som står på mange norske filmplakater, er kjent fjes fra norsk tv, og hun forsøkte ta seg tilrette med denne unge mannen. 
Jeg skulle så gjerne skrevet hennes navn her, for det er med avsky jeg tenker på hvor prikkfritt og sukkersøtt norske media fremmer denne kvinnelige skuespilleren. Men det er ikke min kamp, eller min historie. Den må denne unge mannen fortelle selv. 
Men jeg håper den kvinnen det gjelder skjelver i knærne, for kommer dette frem er løpet kjørt. 
Og kanskje du ikke bør stå som forkjemper for #stilleforopptak 

Jeg har også en kamerat som er noe inne i amerikansk filmindustri, og vi har hatt lange samtaler på tlf.
Han er nygift med min venninne, en ung, kvinnelig musiker. Og de lever et tilsynelatende godt liv i West Hollywood hvor han er på filmsett hele dagen, løper på auditions og er på prøvespillinger osv. 
Problemer et at kvinner i bransjen er pill råtten; 
Godt voksne kvinner innen filmindustrien som tar seg til rette på oppadstormende unge menn som vil inn i bransjen. 
Han historie er stygg, meget stygg, og det var først etter at jeg hadde snakket med en annen i bransjen der borte han kom med sin.
En regel rett voldtekt. 

Mange som kjenner meg vet at jeg har en norsk kompis som er meget morsom, som pendler en del mellom LA og Norge. 
Vi hadde mye kontakt da jeg også bodde der borte, og jeg møtte et par av hans kjente venner. Under en middag i min kompis hjem, kom vi innom dette med tafsing og klåing, og jeg må innrømme; VI fleipet mye om dette med å ligge seg til stjernestatuser, Sugardaddies og kvinner som lar seg forføre av makt og penger. Det var Hollywood, det var vanlig. 
Denne skuespilleren, ser plutselig ganske oppgitt ut, før han snur seg mot meg rett over bordet og spør "Hva med oss mannfolka da?", jeg husker min kompis som ellers aldri klarer holde seg alvorlig blir helt stille. Og han fortsetter "Tror du det ikke skjer oss og? Når kvinner har makt er de mye værre! Når de er ferdig med deg er du ferdig."
Og jeg trodde han! 
Og jeg tror han mer i dag enn den gang fordi jeg VET kvinner kan være værre. 
De tvinger seg på deg, og når de er ferdig med deg- så er du også ferdig i bransjen. 

Jeg skulle gjerne ha nevnt navnene på alle disse, men av hensyn til deres liv og karriere så mener jeg det ikke er min sak å kringkaste at de er ofre! 
Skal vi navngi disse kvinnene som har begått seksuell trakassering av en mann....
Isåfall tenker jeg, hvordan vil media motta det?
Hva er konsekvensene for hennes familieliv? 
Vil det i det hele tatt FÅ konsekvenser og ansees som et forsøk på #whataboutisme?
Eller vil hennes like kjente venninner i bransjen komme ilende til å peke på den unge mannlige skuespilleren som en løgner. 
Hadde de forresten løpt til for å støtte sin kollega om vedkommende var mann? 

Konsekvenser av å navngi? 
Når Imtiaz Rolfsen sier vi skal navngi alle som utfører seksuell trakassering  i Norsk Filmindustri tenker jeg konsekvenser.
Med tanke på at seksuell trakassering er et vagt definert problem, så er det mye basert på følelser når vi skal se om noen er utsatt for dette. Spesielt er det snakk om hverdagstrakasseringen, eller den non-verbale som ofte kan sies å være fleip. 
Eller at de kan avfeies som "Ikke konkrete tilfeller, og derfor tilfelle av tvil": 
Retten: Dette kan føre til store kostnader i norsk rett, hvor mange ofre blir knust, overgripere går fri, og hvor kanskje overgripere som egentlig ikke var en overgriper dømmes, og ei merr som ville ta igjen ikke får straff. Det er mange uheldige konsekvenser. 
Vi vet også, grunnet statistikk, at i norsk rett dømmes kvinner mildere, og straffen er lavere enn om en mann stod foran retten anklaget for det samme.
Retten vil derfor være med på å stigmatisere menn som overgripere, mens kvinner vil av retten få fripass!
Jeg tenker at straffen for dette skal være lik uavhengig om du er mann eller kvinne, for menn og kvinner har begge familie, venner og karriere å tenke på, som faller i grus om slikt kommer ut. Men jeg tenker også at dersom vi IKKE navngir så vil de kunne få fortsette, for det er ikke tvil om at denne typen handling er maktmisbruk. 
Kvinner og menn bruker makt på forskjellig måte, og jeg tenker at kvinner som begår denne typen overgrep bruker bevisst sin kvinnelighet til å fremstå so uskyldig og ja til og med offer om bobla sprekker 
Uskyldig tl det motsatte er bevist: Jeg er av oppfatning av at det ikke er vi som skal stå for dømmingen av denne typen atferd. Det er det retten som skal.
Men når slike saker kommer opp til overflaten, så blir det en heksejakt fra media, nærmiljø, nett-troll og mange andre som er ute etter å ta vedkommende fordi denne har jo gjort noe "Ingen røyk uten ild", ikke sant. 
Problemet er når vi tar på oss rollen som dommer og jury, for alt vi vet kan det være hevn fra en som ikke "kom videre i prosessen", eller i Imtiaz Rolfsens verden "kom ikke videre fra auditon". 
Når vi også vet at det er mange kvinner som skriker opp om voldtekt som aldri har skjedd, som hevn, vel da skal vi være veldig forsiktige med å være dommer og jury når slike anklager kommer frem. 
Familien og barna Det vi har lært av Hollywood er at offentliggjøring av navn fører til at familier faller i grus. Barna til overgriper har ingen del i hans oppførsel, men de, og ektefelle, blir skadelidende. 
Jeg tenker med gru på alle barn som mobbes fordi faren eller moren er en overgriper i skolegården. 
For ikke snakke om ringvirkningene i familien, og her skal jeg komme med et eksempel: 

Per blir anklaget for seksuell trakassering av sin sekretær, Lena.  
Arbeidsgiveren avskjediger han, selv om han bedyrer sin uskyld, og arbeidsgiver lover å legge lokk på saken.
Men nå står han plutselig uten lønn,og har ikke mulighet å betale sin del av huslånet og bilen, for ikke snakke om barnehageutgifter til minstemann, og handball-avgiftene til de to eldste. Han må finne ny jobb, men kan ikke forvente å få samme lønnsnivå, ei heller har han referanser fra sin arbeidsgiver nå. 
Kona har vært hjemmeværende grunnet sykdom, og nå står de i reell fare for å miste hjemmet. 
Lena får all støtte på jobben, og hennes venninner begynner spre navnet hans på facebook, med bilde, hvor han bor osv, og dette kommer media for øret. 
media kontakter først arbeidsgiveren, og når de får vage avvisninger der, tar de anklagene for god fisk. 
Først står kona last og brast ved hans side, mens media er utenfor huset til alle døgnets tider, til og med når de sover hører de motorduren i innkjørselen fra fotografer som håper å få et bilde av han hans kone eller barn. 
tilslutt tar kona ungene med seg og flytter til foreldrene sine, på en annen kant av landet. 
Ungene etableres på nye skole, men alle vet hvem faren er og ungene får gjennomgå i skolegården. Og kona får blikk og hører hviskingen og tiskingen bak ryggen hennes i barnehagen og på butikken. 
Han selv sitter alene i det store huset som snart går på tvangsauksjon fordi han fortsatt ikke har fått ny jobb. 
hvem vil ansette en overgriper? Vennene er borte, ingen stoler på han, eller vil ha omgang med en overgriper! 
Lena koser seg med sin nye offerstatus, får lønnsøkning, og den kontorlederstillingen hun hadde søkt på, som Per hadde ment hun ikke hadde nok kompetanse til å inneha. Ledelsen har møter om seksuell trakassering, ansatte gjennomgår kurs, osv. Og bedriften går så det griner. 
Men hva var egentlig historien bak? 
JO Lena hadde søkt kontorlederstillingen, som Per ville skulle utlyses eksternt, og ikke bare internt, fordi han mente Lena ikke hadde kompetanse nok og manglet personalledererfaring. Lena hadde sagt at dersom hun ikke fikk stillingen, så skulle hun lage helvete for han. Han hadde bare nikket og fortsatt med sitt. 
To dager senere møter han Lena i garasjen, hvor hun sender han et triumferende blikk, og sier "Sa jo jeg skulle lage helvete" så går hun. Han rister forvirret på hodet og husker ikke en gang samtalen fra et par dager før. 
Når han kommer på kontoret, kommer HR-sjefen sammen med Daglig leder inn og vil ha en samtale med han. Han er anklaget for å ha begått grov seksuell trakassering av Lena. I følge Lena hadde han brutalt dratt henne ned i stolen, en overtidskveld, og tatt henne med makt. Hun hadde kviet seg for å fortelle dette til ledelse, for hun var redd for ikke bli trodd. 
Han satt i saksa for noe han ikke hadde gjort, og det gav store ringvirkninger på hans liv.


Så jeg spør en gang til; 
SKAL vi navngi overgripere? 
Eller bør vi kanskje vente til de er dømt!



Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485



 

Likestilling - en vrangforestilt krigserklæring mot menn?

EN debatt på en side i går om likestilling mellom kvinner og menn ble det spurt følgende; 
Når skal vi bli ferdige med denne krigen mellom kjønnene? 

Det som er en oppfatning hos mange er nettopp dette; 
Krigen mellom kjønn. 
For kvinner i stor grad kriger mot menn på arenaer som jobb, privatliv og intimsoner. 
Menn sloss mot kvinner i privatlivet, i barnefordelingssaker, på jobb, og for ikke fremstå som en mannsgris og overgriper. 

Har #mettoo gått for langt?
Kampanjen setter fokus på overgrep som har blitt begått mot kvinner.
Menn lynsjes i det offentlige, navngis, og ofte er det ikke rom for å høre deres versjon, eller vente til en sak kommer opp før man river ned yrket, familien og livet til disse mennene. Ikke at jeg forsvarer dem, men jeg har alltid ment "uskyldig til det motsatte er bevist". Jeg har kanskje litt for, om en naiv, tiltro til rettssystemet. 
Det er faktisk gått så langt at flere menn jeg kjenner ikke snakker til kvinner av redsel for å bli misoppfattet. 
De er redde for å bli anklaget for seksuell trakassering og henges ut via #metoo-kampanjer fordi de stod ved pulten til sin kvinnelige kollega og bøyde seg over og la handa på skulderen for å si "godt jobba". 
Vi er faktisk kommer så langt at menn er vettskremt for å bli oppfattet som overgripere, voldsutøvere og voldtektsmenn med kun en tanke i hode; "Kvinner=pupper=mus. 
Hver gang menn forsøker fortelle sin historie, sin smerte, om sitt møte med overgrep og seksuell trakassering blir han, og oss som forsøker tale mannens sak, møtt med anklager om at vi underminerer og forsøker kuppe kvinners rett til å fortelle om alt det vonde som har skjedd dem. Men anklages for å skrote debatten ved "whataboutisme". Et uttrykk som brukes for å ta brodden av en diskusjon ved å kommentere "ja men hva om", eller "hva med de". 
Det er her krigen pågår. 

Kvinner tråkker på menn:
Kvinner har i så lang tid kjempet en kamp for egen verdi, egne rettigheter og har glemt å se at de faktisk tråkker på mannen. 
Jeg har vært i utallige diskusjoner med kvinner fra kvinnefronten, Kvinnesakskvinner fra sanitetsforeninger, Ottar og gudene vet alle disse grupperingene de tilhører. Det er så mange grupperinger hos feministene og kvinnesakskvinnene at jeg nesten mister oversikten: 
Det disse kvinnene har til felles er at mannen er fienden. 
Alt er kamp, kamprop, kamp for rettigheter og kamp for alt. 
Kvinner skal opp og frem, og menn skal blø! 
Ved å ikke innse at menn også føler smerte, og at de utsettes for de samme overgrepene som kvinner utsettes for, så vil der pågå en krig. 
En krig mellom kjønn! 

Margaret Atwood Historie? 
Jeg er rett og slett skremt og ser faktisk for meg en fremtidig Atwood-scenario hvor menn er alvsdyr, og intet annet. Men matriarkatet styrer med jernhånd. 
Menn skal brukes til å produsere barn og guttebarn settes i hos for "Oppdrett" hvor de med de sterkeste genene får muligheten til å reprodusere seg, De andre blir slaver for kvinnene, og må jobbe døgnet rundt for å gi sine heroiske eiere alt. 
VI må for all del ikke glemme de pene og deilige mennene, som er slaver, for alle liker jo pene babyer. 

Jeg skal faktisk være slem nå å si at dette samfunnet jeg snakker om; 
VI er på god vei. 
Ved  stemple et kjønn som fienden, ved å nær sagt kriminalisere menn fordi de har feil type kromoson-sammensetning, og for å henge ut alle menn som overgripere, svin, og kvinners værste mareritt. Vel da er vi allerede på god vei. 
Og jeg kan tenke meg at både Solberg, Grande og Jensen glatt hadde tatt denne makten over menn, fordi de kan. 

Skrekkscenario i emning? Ja!!
For nå har vi fjernet kjernefamilien fra kartet
80% av alle barn som voksen opp med en forelder bor hos mor
48000 barn får ikke se sine fedre hver mnd pga samværssabotasje 
Kvinner er yrkesaktive, karrierejagende og takler hus,barn og karriere selv. 
De trenger kun mannen til en ting; Sex som fører til reproduksjon. 
Jeg vet om kvinner som har kalkulert godt for å få barn med noen, både planlagt hvor i karrieren de skal være for å få det best økonomisk. Men også hvem de skal ha barn med for å få mest mulig ut av mannens økonomi når de ikke gidder bo sammen med han mer. 
Hersketeknikker, løgn til barnevern, sympatiatferd på familievernkontor, beregning av hvilke sakkyndige som er best å tale kvinnens sak, trenering av samvær slik at retten dømmer Status Quo. 

Krigen mot mannen har begynt. 
Og krigen vil eskalere. 
Spørsmålet er om vi har tid til å endre dette ved å endre holdningene til våre etterkommere, slik at de likestiller kjønnene. Slik at DE ikke ser på kjønn som fiender, men klarer jobbe sammen mot en likestilt fremtid. 

#metoo, #himtoo #whataboutisme? 
Jeg kaller det en krig mellom kjønn! 
Og den er blodig! 


Nann Jovold-Evenmo
tlf 46546485

 

Kan vi stole på at LO ivaretar våre rettigheter ?

Kan vi stole på at LO ivaretar medlemmene når de har dårlig kontroll på egne rekker? 

I dag kom det en artikkel i Nettavisen som sier at det har de siste fem årene forekommet 9 tilfeller av seksuell trakassering i LOs egne forbund, og to av dem i det største; Fagforbundet. 
Dette er skremmende tall og viser at seksuell trakassering er underrapportert, og ikke engang fagorganisasjoner som er medlemmet største støttespiller dersom slike ting skjer på arbeidsplassen klarer holde orden i egne rekker. 
Når en forening som skal kjempe for medarbeidernes rettigheter og trygge ders arbeidsmiljø klarer begå så grove overtramp i eget hus; da begynner jeg faktisk lure på hvor råtten dette samfunnet vi lever i er. 

Gir med høyre og tar med venstre? 
Slik denne saken beskrives i media, så opptrer LO som en dobbeltmoralsk organisasjon;
De gir støtte til medlemmer som opplever denne formen for overgrep med høyrehånda, og bedriver overgrep med den venstre.
Men det er ikke så enkelt! 
Vi skal huske at overgrep er ikke en gruppe basert på kjønn, alder, etnisitet, legning eller andre ting; det er enkeltindivider som begår de grove handlingene. 
Vi vil så gjerne alle feie for egen dør og sørge for at ting ikke forekommer i våre egne hjem, men fakta er at uansett hvor mye du beskytter og fremmer ditt syn, så er det så at alle hører ikke etter, og ikke bryr seg om formaninger. 

Når der forekommer 9 tilfeller i Norges største fagorganisasjon på fem år; Så er dette et symptom på følgende; 
1 Manglende kunnskap om seksuell trakassering - noe jeg antok en fagorganisasjon faktisk innehadde. Men med tanke på hvor dårlig kunnskapsnivået i hele det norske arbeidslivet er, så er dette ikke annet enn å vente. OGSÅ i LO! 
LO selv sier "Det kom først flere signaler som var vanskelige å bedømme. Men etter hvert kom det signaler fra flere kanter, hvor vi så at flere episoder hadde eskalert og blitt mer intense.​"
Personlig mener jeg at det ikke er vanskelige signaler å bedømme.
Dersom LO og andre arbeidsgivere hadde hatt mer kunnskap, bedre opplysning om dette og tatt dette på alvor; så hadde ikke signalene vært vage.
Seksuell trakassering er faktisk KLOKKEKLART! 

2 Det ER sosialt akseptert - Seksuell trakassering er dessverre sosialt akseptert i Norsk arbeidsliv. Dette selvfølgelig grunnet manglende kunnskap, men også fordi vi har en tendens til å undergrave vår egen rolle i dette; både som utøver av overgrepene, men også tilskuere. 
Det skjer så ofte og er så vanlig at vi faktisk ikke tenker over at det er det det er! 
Hverdagstrakasseringen med blikk, kommentarer, maskerte vitser er så inngrodd i vår væremåte at vi ikke anfekter eller vurderer våre utsagn. 

3 Det får ikke NOK konsekvenser
Siste ukenes, ja årenes, mediedekning av saker som omfatter seksuell takassering viser at det ikke får noen konsekvenser for utøver av overgrepene;
Er du politiker og begår overgrep mot mindreårige - så får du ministerpost. 
Er du Ordfører - får du beholde jobben. 
Unnlater du å ta tak i varslingen - beholder du jobben  
Begår du overgrep får du skryt av sjefen- https://www.ba.no/sport/tv-2/nyheter/ble-kastet-ut-av-tv-2-etter-trakassering-fikk-offentlig-ros-av-sportsredaktoren/s/5-8-689447
Varsler du er du sladrehank - https://www.nrk.no/kultur/_-de-som-varslet-om-seksuell-trakassering-i-vg_-ble-mott-som-sladrehanker-1.13781795

Varslingvernet er så dårlig, at medarbeidere som varsler blir trakassert fordi de har varslet om trakassering. 
I arbeidslivet er det faktisk det samme som på skolene; 
Det er offeret som må slutte! Ikke overgriper. 

Hva nå LO? 
Det må ryddes i egne rekker. 
LO må gå foran med åpenhet om episodene og vise at de tar tak. I tillegg må de åpne for å vise hvilke prosesser og prosedyrer de bruker for å avdekke, behandle disse sakene. 
LO må gå foran som et godt eksempel på at slike saker får en konsekvens for overgriperen, og at de trygger offeret! 
LO  bør nå bli pådriver for at LDO skal få igjennom at Seksuell trakassering blir en del av HMS-lovgivningen, og at det skal foreligge klare prosedyrer for håndtering av rapportering, samt at det skal gis midler til økt kunnskap om seksuell trakassering ut på medlemmenes arbeidsplasser. 
OG de må jobbe for økt varslingvern, for dagens lovgivning fungerer ikke i praksis. 

Kan jeg som medlem stole på LO? 
Vel jeg er selv medlem i HK, og velger å stole på at min fagorganisasjon etter disse avsløringene er mer bevisst på at dette forekommer, at de tar tak, og at de jobber for oss medlemmer. 
Jeg forventer at min organisasjon kommer styrket ut av dette, med klare konsekvenser for de som er overgripere i organisasjonen. 
Derfor gir jeg LO en sjanse til å rydde opp, noe jeg også hadde gitt en arbeidsgiver hvor dette kommer frem. 


Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 

Seksuell trakassering - Sosialt akseptert i Norge

Jeg leser med gru at 487 kvinnelige skuespillere har sett seg nødt til å starte et opprop #Stilleforopptak

Dette skulle være totalt unødvendig i verdens mest likestilte land, eller hva? 
Og mange tenker at dette er uhørt, hvordan kan sånt skje. Men jeg tror svaret ligger i et to-hodet troll som heter "Sosialt akseptert". 

HVA ER SEKSUELL TRAKASSERING: 

Seksuell trakassering er uønsket seksuell atferd rettet mot en person eller en gruppe mennesker.

Definisjonen av seksuell trakassering er vag: Fordi den sier uønsket seksuell atferd. 
Hva er så seksuell atferd og når er den uønsket? 
Når kan vi si den er uønsket? 
Når kan vi si det er seksuell atferd?
Gjelder det bare når den er uønsket OG seksuell? 
Er det når det er ubehagelig, eller når det er fysisk, eller er det bare uønsket oppmerksomhet av en som er forelsket i deg som ikke vet hvordan han/hun skal fremme det og bli sett. 
Det er mange nyanser, og det finnes flere former for seksuell trakassering; 
Verbal , Non-verbal og Fysisk. I tillegg kommer hverdagstrakasseringen: 


"Vil du være kjæresten min?"
Jeg husker en episode fra min ungdom, hvor jeg satt på skolebussen på vei hjem fra Ungdomsskolen. En av guttene på trinnet hadde mobbet meg og min venninne i to hele år. Og det var rett og slett ikke mulig å forklare hvor grusom denne gutten var. Venninnen min sluttet på skolen i 8.klasse fordi han var så fæl mot henne. 
Ihvertfall, på bussen kommer han plutselig bort og lurer på om han kan sitte ved siden av meg. Bussen var full, vi har ikke lov å stå, så jeg svarer ja. 
Så han setter seg. 
Like etter at bussen begynner rulle sitter han og fikler med henda sine, ranselen sin, og begynner stryke meg på låret. 
Jeg flytter vekk hånda hans og han blir litt "rar". Så spør han om han kan komme på besøk på ettermiddagen fordi han vil gjerne snakke med meg om noe. 
Selv om jeg er ganske irritert på dette vesenet som har drevet grusom oppførsel mot meg og min venninne i så lang tid, så sier jeg ja. Tanken er at KANSKJE han vil be om unnskyldning. 
Ettermiddagen kommer, og han kommer på besøk. 
Jeg velger la døren min stå på gløtt, for foreldrene mine er heldigvis hjemme, og setter meg i sofaen (Ja, jeg hadde sofa på rommet)
Han går noen runder rundt i rommet mitt og ser seg rundt før han plutselig slanger seg ned ved siden av meg, og spør; "Vil du være kjæresten min?" 
Jeg tror ikke jeg har vært så sjokkert i mitt liv.
Men jeg mister heldigvis ikke munn og mæle, og svarer at "Nei, vet du hva! Nå har du faen meg mobbet meg og Siv i så lang tid at det har gått ut over skolegang og livene våre. SÅ NEI! Jeg kommer ALDRI til å bli kjæresten din! For å være kjæresten til noen må man like dem, og jeg liker ikke deg for det du har gjort! Og det du har gjort viser at du IKKE liker meg heller". (Min far hørte hele tiraden, og var ganske enig med meg i mitt ordvalg, dog han mente jeg burde vært krassere). 
Jeg ba han gå. 
Han sluttet mobbe, han så ikke på meg resten av skoletiden, og da jeg begynte på videregående så valgte vi forskjellige retninger og jeg har kun sett bilde av vedkommende i lokalavisen i ettertid.
Men jeg grøsser!
Grøsser over at han la hånda på låret mitt og begynte stryke. At han valgte spørre om jeg ville være hans kjæreste! 
Jeg blir faktisk fysisk kvalm bare jeg hører navnet hans. 
Men var det seksuell trakassering? Nei! 
Det var mobbing! Grov mobbing i lang tid! 
Så en klumsete måte å spørre om å være kjærester på. 


Politikere godtar seksuell trakassering i egne rekker: 
Politikere har i mange år oversett det som skjer i egne rekker, og jeg tenker at når Norge velger forfremme en overgriper (Terje Søviknes) til statsråd, så er dette enda et bevis på at Seksuell trakassering er sosialt akseptert i dette landet. 
Rune Øygården var Ordfører i VÅGÅ kommune, og drev systematisk overgrep mot en jente på 16, som han var en "politisk leder" for. 

Norsk politikk har ikke vært så likestilt som i dag, men når det avdekkes at KUN 5% av landets bedrifter og etater har prosedyrer som hvordan man skal behandle varsling om seksuell trakassering, da har politikerne gjort en veldig dårlig jobb med å få dette på dagsorden. 
Vi har et politisk Norge som er ute å synes ting er grusomt i media, men gjør de noe med det? 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har lest noen av historiene. Til Aftenposten sier hun det står stor respekt av kvinnene som snakker ut.
- Det er vondt å tenke på hva disse kvinnene opplever på det som skal være trygge arbeidsplasser. De er blitt behandlet som objekter og utsatt for maktmisbruk. Jeg tror det er helt nødvendig at dette kommer fram i lyset hvis vi skal få slutt på denne ukulturen, sier Helleland.

Hele saken kan du lese i Nettavisen her 

Jeg synes Helleland kunne uttalt seg mindre vagt, og med mer pondus. 
Og jeg tenker at så lenge politikere blir belønnet for sin uønskede seksuelle atferd, så er det kanskje ikke rart at det i andre fora er helt greit, eller Sosialt Akseptert. 
 

5% av Norske bedrifter
Når kun 5% av norske bedrifter har prosedyrer for hvordan man varsler og behandler slike saker, så er det kanskje ikke rart at det forekommer. 
Jeg har vært i kontakt ed mange firma og etater i Norge for å høre om jeg kan komme inn å snakke med ledelsen om seksuell trakassering, lovverk og prosedyrer ved varsling og behandling. Det jeg får til svar er "Nei takk, men vi har allerede det vi trenger". 
Men har de virkelig det når KUN 5% av norske bedrifter og etater har prosedyrer for slikt? 
Og har de virkelig det når jeg snakker med ansatte i flere av disse firma og etater som aldri har hørt om noen saker som er tatt alvorlig? 
Jeg vet at LDO jobber intenst med å få Seksuell trakassering inn som en del av HMS-lovgivningen, men jeg har forstått at det er en vanskelig jobb å få det med. Og Norge ER tungrodd og vanskelig. 
For fortsatt er det slik at varslere er de som må slutte på arbeidsplassen, men overgriper får bli. 
Fortsatt er det slik at belastningen for å varsle er større enn konsekvensen for å utføre seksuell trakassering. 
Fordi seksuell trakassering er og blir sosialt akseptert i samfunnet vårt. 




Liten eller ingen kunnskap om seksuell trakassering. 
Jeg merker når jeg snakker med bedrifter og mennesker om seksuell trakassering at kunnskapen om dette, og hva det er, er veldig lav. 
Mennesker har gått et helt arbeidsliv uten å forstå at det de har gjort, eller opplevd mot seg selv, er seksuell trakassering. 
"Det var bare sånn vi hadde det på jobben"
"Man godtok at vi fleipet sånn alle sammen, og når alle er med på det så er jo ingen krenket". 
"Skulle jeg følt meg krenket hver gang de kom med en vits om at kona hadde overtatt ballene?"

Når jeg forteller at seksuell trakassering er UØNSKET seksuell atferd, er det mange som ler.
For det er ikke fritt for at man selv har kommentert noe om hun nye "reima" på kontoret, eller han drit.deilige på salg som man gjerne skulle hatt en runde i køya med. Eller at man direkte har sagt til en av sine medarbeidere "Hadde jeg ikke vært sjefen din, så skulle jeg faen meg vist deg hva det ville si å ha en skikkelig mann i køya"
Den siste setningen har jeg fortsatt lagret, for den kom fra han som var medeier i et selskap jeg jobbet i for bare noen år siden. Vedkommende fikk høre nøyaktig hva jeg mente, og jeg var tydelig på at dette var seksuell trakassering. Jeg fikk beskjed av en av de andre medeierne om å "ta det som et kompliment", og han fikk og svar på tiltale, for jeg tar ikke slikt som kompliment! 

Kunnskapsnivået er ekstremt dårlig, og jeg mener vi som sitter med kompetansen om dette bør være der ute i lag, foreninger, organisasjoner, bedrifter og etater, på skoler, for å snakke med ledere, elever, lærere og medarbeidere om dette tema. 
Snakker vi ikke om det, forteller vi ikke om at dette er et økende samfunnsproblem. 
Vi må tørre å snakke om det, og vi må tørre komme med reelle tall om hvor mye dette foregår;
8 av 10 kvinner vil gjennom livet oppleve en eller annen form for seksuell trakassering.
6,4 av 10 menn vil det samme. 
Menn og kvinner utsettes for dette og menn i større grad av eget kjønn, selv om det er små forskjeller på utøvende kjønn. 


Når vi VET at kun 5% av norske arbeidsplasser har prosedyrer for dette kan vi tenke på dette som et tre-hodet troll; De stikker hodet i sanden og nekter innse at dette er noe som kan skje på deres arbeidsplass, de har for liten kunnskap om seksuell trakassering, og det er så sosialt akseptert at de ikke ser på det som seksuell trakassering. 

Kan vi fortsette godta at seksuell trakassering er sosialt akseptert i norsk arbeidsliv? 

Nann Jovold-Evenmo 
tlf 46546485 


Kilder: 
Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad . Seksuell trakassering  i arbeidslivet Undersøkelse blant Fellesforbundets  medlemmer i hotell og restaurant og  Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg

Prop. 81 L (2016 ? 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) - Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

BufDir: https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001802

Likestillingsombudet: http://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/rapporter_analyser/oppsummering-trakassering-10.06.14.pdf 

 

Seksuell trakassering i en overseksualisert verden

Før jeg begynner mitt innlegg vil jeg være krystallklar;
Jeg mener en kvinne skal kunne gå naken ned Karl Johans Gate UTEN at noen rører denne kvinnen.


Jeg satt og drodlet litt på dette med seksuell trakassering og vår verden. 
I enkelte land må kvinner pakke seg inn slik at hverken kropp, hår, eller øyne synes for å "passe på at kvinnens ære er i behold", noe jeg finner kvinneundertrykkende og regelrett avleggs.
Det andre med innpakningpapir er at jeg tenker menn heller blir som småunger på julaften, hvor de bare venter på sjansen til å rive av dette laget så de får komme til leketøyet.
For med tanke på alle overgrep mot kvinner og barn som forekommer i de land hvor disse plaggene er "Pålagt", så kan en ikke påstå at det har noen preventiv eller moralsk effekt. 

Men denne tanken fikk meg til å tenke på media og kjendisers roller innen seksuell trakassering, overgrep, og voldtekt som har ført til #Metoo-kampanjer. 
I alle hjørner av verden har vi forskjellig syn på dette med sexy, og jeg har sett at menn som presenteres som sexy man of the year oftest presenteres som sunne, veloppdragne menn i dress eller hvit skjorte i media, mens kvinner presenteres som "horer". 

Kan man ha delt skyld? 
EN gang spurte jeg en kvinne som på det tiden var glamourmodell og utsatt for voldtekt, bildene hennes var ikke bare lettkledde, de var rett og slett pornografiske, og jeg kan ikke nekte for at mange var rett og slett så delikate at jeg hadde vurdert å skifte side for en periode bare for å få "a piece of that". 
Så ble hun utsatt for voldtekt, av fotografen som tok bildene. 
Hun har i flere år ligget å skrevet til alle som ønsker ha plakaten hennes på rommet sitt, sitte å runke til bilder av henne i bladene Aktuell Rapport, Vi menn, Cats, osv. Med både pupper og mus på display, hvor hun overhodet ikke pakket ting inn. Men blottet alt hun hadde, uten blygsel og med en kåthet i blikket som kun en kvinne som ser på mannen sin like får hun kommer har. 
Var det da rart at noen gikk over streken? 
Hadde hun skyld?
Eller hadde hun ingen skyld i dette? 
Kanskje en brannfakkel å komme med slike spørsmål i disse #metoo-tider, men jeg undrer. Og jeg vet hun selv har undret på det samme, for vi har snakket om det mer enn en gang. 
Men begge er voldtektsofre, og begge hadde problemer med nettopp det. Forskjellen på min og hennes var at jeg hadde på med militærboots, stor ullgenser, skinnjakke, og jeans da jeg ble voldtatt, og jeg ble dopet for å bli "medgjørlig".
Hun var naken, og av en hun hadde invitert inn i sin intim-sone. 
Jeg valgte gå ut å møte min kvinnelige kollega, og jeg burde kanskje gått hjem da disse heslige andre som hadde trakassert meg på jobben tidligere var tilstede, men jeg trodde jeg var nok påkledd og trygg. 
Hun hadde jobbet med denne fotografen flere ganger, de var venner, hadde vært på reise sammen tidligere, og hun trodde hun var trygg. 
Hadde vi skyld i dette selv? 
Kan vi dele skylden med våre voldtekts-personer? 


Kjendisenes statusbilder, er det slik vi ønsker våre unge avbildes:       Jeg har sett Nicki Minaj sine bilder som skal "break the net",



Og jeg sa det til min mann i går "Er det rart unge jenter tror de må kle seg som horer, eller kle av seg på snapchat, facebook og andre apper for å få likes?". 
Kjendisene gjør det for oppmerksomheten.; Nicki Minaj, Kim Kardashians, Scarlet Johanson, og mange flere kvinnelige kjendiser har valgt å ta bilder som presenterer de som kåte, horete, glorete, og rett og slett "ta meg for faen".
Ja til og med #Metoo-kampanjens starter; Allyssa Milano har slike bilder!

Er det ikke lov for voksne å være sexy? 
Jo for all del, men det er forskjell på sexy og kåt & klar, er det ikke?
Jeg tenker på disse ungpikeidolene, som ser ut som de knapt er blitt voksne, som Ariana Grande opptrer supersexy med "ta meg blikket" i noe som ser ut som en skolepike på 12-14 i uniform. 
Selena Gomes , Ashely Tisdale og Demi Loavto - ungpikeidoler som velger å la seg avbilde som sexsymboler. 
Da tenker jeg ; ER DET RART VÅRE UNGDOMMER POSTER SLIKE BILDER AV SEG SELV PÅ SOSIALE MEDIER FOR Å FÅ LIKES? 
Nei! Tenker jeg. 

(Foto av Ariana Grande) 


Ariana Grande - Ungpikeidol for jenter fra 10-14! 

Over-seksualisering! 
VI lever i et over-seksualisert samfunn hvor terskelen mellom min og din kropp sakte hviskes ut, og blir ikke eksisterende. 
Et samfunn hvor unge jenter føler de MÅ være nakne, sexy, deilig, og gjerne ha flere partnere i form av vennesex for å komme opp i hierarkiet på ungdomsskolen. 
Ungdommene har et syn på kropp som er grusomt. Det er en salgsvare for å få likes. 
De bytter bort kroppen sin for å bli likt. 
De bytter bort respekten for seg selv, sin seksualitet, sin helse for å få likes. 
Når de begynner i arbeidslivet er skillet mellom sex og arbeid borte, og når da gutta som er vant til å få for å være kule tafsere og aktive deltakere i de seksuelle relasjonene på ungdomsskolen og videregående prøver seg på jobb; DA skal liksom loven om likestilling og seksuell trakssering gjelde. For da er halvparten meldt inn i en kvinnesaksgruppe og de skammer seg over å ha solgt seg som tenåringer for likes, og skylder på guttene. 
Jeg har sittet og sett jenter ned i 12-års alderen, på den lokal idrettarenaen i lokalmiljøet; jentene er seksuelle predatorer som ikke går av veien for å tafse på guttene, ta de på pikken foran på shortsen eller gni seg opp i de for å få reaksjoner. Flere av gutta dytta jentene bort, men de gav seg ikke. 
Så jenter er faktisk ikke så uskyldige små nøster av mildhet og omsorg, de er overgripere og deltakere på lik linje med gutta. 
Samfunnet vårt har sex, porno, nakenhet, sexyhet osv over alt! Det er ikke til å unngå. 

Seksualiteten på jobben: 
Jeg kjenner flere som kler seg sexy på jobb. Kvinner som trener for å være fin og stram. FOr å få oppmerksomhet på jobben og i handlekøen på Kiwi. 
Menn som trener og trykker i seg doping for å være deilig foran speilet, og så kred for muskler og vokset kasse som er smurt inn med olje. 
De liker oppmerksomheten. 
De trigges av den. 
Og da, når du hele tiden går rundt å oser " ta meg" så er det kanskje ikke rart at noen misoppfatter og tafser, både menn som kvinner. 
For vi skal IKKE glemme at kvinner er like ille som menn. 
For hver 3 kvinne som er utsatt for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn som også er utsatt. 
Vi velger stigmatisere menn som fenden for vår seksualitet og som overgriper, mens vi lar våre ungdommer (UNGER!) få lov å briske seg på sosiale medier som primitive kåte dyr. 
Jeg tenker det er på tide vi snakker om HVOR vi lærer at å tråkke over grenser begynner, og gjør en innsats der; For det hjelper ikke snakke om seksuell trakassering når det er en del av måten man er oppvokst på og tror dette er normalt! 
Som voksen, forelder, bonusforeldre, tanter, besteforeldre, onkler osv har vi faktisk et ANSVAR!
Kvinner og menn som har barn og unge i sin nærhet! 

Jeg legger ikke skyld på et kjønn! 
Jeg legger skylden på samfunnet som har skapt en yngleplass for sex, vennesex, overgrep, tafsing og systematisk seksuell trakassering er blitt innpodet i alle fra de er ungdommer - både menn og kvinner. 


Nann Jovold-Evenmo 
46546485
 

Ungdomsskolen - Der vi utdanner seksuelle overgripere og etablerer rom for seksuell trakassering

Jeg leser stadig flere og flere artikler om seksuell trakassering, og av en eller annen grunn er jeg ikke sjokkert over at dette forekommer.

Trauste NRK hvor to nye tilfeller ble avdekket denne uka:
https://www.nrk.no/kultur/har-avdekket-flere-tilfeller-av-trakassering-i-nrk-1.13778323

TV2-sjefen som er drittlei ynkelige, små menn
http://www.tv2.no/nyheter/9489853/

I operaen blir de bedt om å ta av seg plagg etter plagg:   https://www.nrk.no/kultur/norsk-operasanger_-_-han-ba-oss-om-a-fjerne-plagg-etter-plagg-1.13777542


Kvinner som heier på Aleksander Schau som fortalte om seksuell trakassering han var vitne til;
https://www.nrk.no/ytring/burde-varslet_-men-orket-ikke-1.13777640

VI ser alle disse sakene, og jeg er ikke sjokkert i det hele tatt.
Jeg har 22 års fartstid i arbeidslivet, og i denne perioden har jeg sett seksuell trakassering blant kolleger, mot andre, mot meg selv, til og med mellom kunder når jeg jobbet på utesteder.
Men det jeg blir oppgitt over er at INGEN velger snakke om hvor ukulturen starter!

SEKSUALISERT UKULTUR STARTER I BARNESKOLEN!
Allerede på barneskolenivå er barn mestre i trakasseringsteknikker, enten podenpå 8 står å skriker «Jævla Homo», fordi han ble utestengt av leken han var for voldsom til å være med på. Eller jenta i 8 klasse som er litt sær i forhold til resten som det hviskes om bak hennes rygg «Hun er lesbe! Det er derfor hun kler seg sånn».
Stereotypi og overgrep starter i Barneskolen, kanskje vet ikke ungene HVA homo betyr, men her i huset er vi klare på at dette ikke er et skjellsord, men et vakkert «navn» på to menn som elsker hverandre og har valgt å være sammen.
Norges mest brukte skjellsord i skolegården er faktisk «Homo», «Lesbe» og «hore», alle tre ordene høres daglig blant små barn i skolegården, og dette er faktisk verbal seksuell trakassering!

SEXING:
Etter et foreldremøte på en Ungdomsskole i Follo satt det storøyde sjokkerte foreldre og hørte at Rektor advarte mot vennesex. «SEXING» heter det visstnok blant de unge.
Dette er da BARN ned i 12-åralderen som har sex med venner for å «Øve seg» til det bli alvor. Hva er forskjellen på å ha sex og øve seg, er for meg litt vanskelig å finne ut av.
De sender dette rundt til hverandre på snapchatt, facebook og andre apper ungdommen har tilgang til, og jentene blir IKKE stemplet som horer. De blir mer populær og får masse likes av andre. Gutta sender pikk-bilder til jentene, og ber jentene om å sende puppebilder tilbake.
Det er en ungdomskultur som legger lista for seksuell trakassering i arbeidslivet.

HVOR LÆRER VI AT DETTE ER GREIT?
Når pappa sitter rundt middagsbordet og snakket om den forbanna homoen på jobben som fikk inn den kontrakten han selv hadde jobbet med.
Når mamma forteller at naboen er ei hore fordi hun nå er på femte mannen på kort tid.
Eller når single mødre sitter og snakker om de mannfolka de gjerne skulle harvet over på jobben for «Han er så deilig», med ekstremt lite selvrespekt å spore. Eller tanker om at poden eller prinsessa sitter og hører på.
Unger opplever at foreldrene sender flørtende meldinger, kommentarer, signaler. Og i verste fall; De snakker om at det er greit å skjenke «han» full å lettlurt, hvordan de synes han har sååååå deilig kropp. Pappaer som snakker om «den reima på kjørekontoret», eller at «Hun nye blondina med de store puppene, som viser frem silikonpuppene sine».
Da er det ikke rart at 8 åringen skriker homo eller hore i skolegården!
Da er det kanskje ikke rart at 12 åringen har vennesex med en av gutta på 14 år, for å «øve seg» til de kommer i forhold!

VI MÅ TØRRE SETTE GRENSER:
VI voksne må tørre sette grenser, både for oss selv, men også for hva vi mener er greit for våre barn og unge.
Unge som opplever at sexing, sexpress, dick pics og puppebilder, samt det å spre video av seg selv ha sex; Vel de gjør terskelen for seksuell trakassering i arbeidslivet enda lavere. Dette gjør at man får en høyere toleranse for ulovligheter, og neste steg er voldtekt og andre overgrep.
Å Ikke sette grenser gjør at vi skaper en norsk jobbkultur hvor seksuell trakassering er greit. Når det var «uskyldig moro på skolen», hvorfor er det da så farlig på jobben?
Grenser, åpenhet og ikke minst snakke om hvorfor dette er ulovlig og skadelig både for deg selv, og dine medelever, samt legge lista for å snakke på deres eget nivå.


GUTTER OG JENTER:
En annen ting vi også må tenke er at jentene er faktisk like ille som gutta!
Dette er ikke et kjønns-spesifikt problem, men noe som alle er med på, alle utfører og alle gjør.
Å si at vi skal oppdra gutta våre bedre er et spill for galleriet, for på ungdomsskolen er jentene mer moden enn gutta, og de er like seksuelt aggressive og pågående; både med å ha sex og gjøre seksuelle tilnærmelser, men også når det kommer til gruppepress for å få andre til å gjøre dette.

A smooth sea never made a skilled sailor!

En kompis av meg tok tattoveringen "a smooth sea never made a skilled sailor" 

Dette er et av de ordtakene jeg synes er passende om dagens arbeidsliv, og det er faktisk slik at ting blir verre fremover, både for meg og deg. 
Men vi må slutte å gjemme oss bort når ting skjer, og vi må ikke slutte å ha en stemme for de som ikke klarer snakke selv. 
Jeg var i to år talerør for de som ikke snakker; Nemlig menn. Menn som daglig utsettes for seksuell trakassering, og det er ikke rent få heller. 
Dessverre var visst bloggen et regelrett karrieredrap!
Ja, på linje med SSB-forskeren Holmøy, som forsker på kostnadene av innvandring og ble tvangsomorganisert fordi lederen ikke ville at denne typen "regnskap" skulle fortsette. 
Han gikk ut, gav arbeidskulturen og lederstilen i SSB en kraftig slagside, og nå gjenstår det å se hvordan den skuten der seiler videre.
Og ikke minst hvem som kommer inn som leder: En politisk styrt dilter av Siv Jensen, eller en trygg leder som er partipolitisk uavhengig og tørr ta de grep som trengs for å sette seil mot nye og tryggere farvann.
Må innrømme, det hadde vært en drømmejobb for ei dame som meg, men jeg har hverken den reelle fagkompetansen eller har erfaring nok. 

Jeg stengte den gamle bloggen min etter at jeg fikk beskjed om at "det er ikke rart du ikke får jobb fordi du sier så mye", og kommentarer som "arbeidsgivere vil ikke ha noen som har så sterke meninger".

Karrieredrapet mitt vil dessverre måtte fortsette fordi jeg ikke kan holde kjeft!
Jeg er faktisk kommet dit at jeg nå gir faen, om en arbeidsgiver ikke takler et menneske som er engasjert i samfunnet rundt seg, tørr å ha en stemme, og tørr å ta opp emner som andre oppfører seg som strutser rundt?
Vel, beklager da er det kanskje greit at jeg ikke får meg en jobb hos disse personene. 
Jeg utdanner meg innen HR og Personal, og der er faktisk her de temaene jeg blogger om vil komme opp!
Da tenker jeg at dersom arbeidsgiver bekymret for å ansette en person med bred kompetanse, rettferdighetssans, og en sabla arbeidskapasitet fordi man velger ha en stemme i det offentlige; Da har arbeidsgiver misset et par ting: 
1. Engasjement er viktig. 
2. Reell likestilling og likeverdig syn på mennesker er viktig 
3. å TØRRE ta de vanskelige samtalene, være en folk kontakter for nettopp å snakke om seksuell trakassering, mobbing, diskriminering, og kjønnsperspektiv; Det er viktig. 
Det fjerde og siste jeg vil poengtere er at å ansette en rævdilter uten egne meninger kan kanskje være behagelig, men når shit hits the fan, og du som leder må stå i det; så er det pokker så viktig å ha medarbeidere som kan hansken med det og lede skuten din trygt gjennom stormen . 


Uten blogg, manglende mulighet til å sloss for mine fanesaker; 
Jeg var heldig og fikk et innlegg inn i nettavisen om #metoo-kampanjen som startet i USA. 
Innlegget kan du lese her:  http://gjest.blogg.no/1508326233_metoo.html
Og jeg fikk mye god respons på innlegget etterpå. En respons som viser meg at min stemme høres, og trengs der ute. 
Spesielt i disse Weinstein-tider hvor menn gjøres til allmenn fiende fordi de kan penetrere og derfor er overgriper. 

Jeg kopierte i går på min facebook et innlegg fra enn mann, hvor han kommenterer at kvinner kommer lett unna dette med seksuell trakassering, et emne jeg har vært opptatt av i flere år. Både fordi jeg selv har vært utsatt for det, og det meget grovt.
Men også fordi jeg kjenner til mange tilfeller hvor MENN er utsatt for det, men det tas ikke på alvor. 
Jeg blir da mektig oppgitt når kvinner spør om jeg ikke har andre ting å bry meg med, eller hvor i alle dager jeg "vet" alt om hva som foregår. 

Hvordan vet jeg at menn utsettes for seksuell trakassering; 
Fordi jeg har studert likestillings og diskrimineringsrett ved UIO, og syntes at casene i pensum var ensporet og direkte mannefiendtlig, så jeg begynte lete etter forskning på temaet; Og det er forskning, både norsk, skandinavisk, og internasjonal forskning som viser at summa sumarum; For hver 3 kvinne som utsettes for seksuell trakassering, så er det 1,8 menn. 
I min leting etter svar ble jeg direkte motarbeidet av kvinnesaksforeninger, og sterke stemmer i det offentlige. Ja til og med politikere, mannlige sådan, hevder at kvinner er mest utsatt derfor skal vi se på den vinklingen. Og for meg blir det feil. 

Har jeg sette seksuell trakassering? 
Definitivt. Jeg har selv blitt utsatt for GROV seksuell trakassering på jobb, men dette handler ikke om meg. Det handler om at kvinner slipper unna: 

Case 1: 
En av de som hyler opp om urettferdighet for kvinner, trakassering og at kvinner skal få være i fred var en jeg har sett utføre dette. 
Blikk, kroppspositur , henvisning til at man var singel og det var LENGE siden, og direkte hentydning til en stakkars kelner. Det var "spøk", "moro", "det var stand up", "show". 
Jeg kan garantere at hadde min gode venn Valen sittet på et julebord, sett sultent på en kvinnelig kelner, kledd av henne med blikket, og sagt at "Jeg er single, og det er veeeeldig lenge siden". og stilt seg "tilgjengelig" med kroppen. Da hadde helvetet vært løs. 
Men fordi dette var en kvinne, så lo vi. Tankeløse som vi er. Mens stakkars kelneren var svett, rødmet, og tydelig ubekvem. 

Case 2: 
Jeg stod i mange år i døren i hovedstaden, og kvinnelige dørvakter var kanskje ikke så vanlig da jeg startet med det. 
Men vi merket fort at kvinnelige vakter var voldsdempende, det er sikkert og visst. 
Mange av mine mannlige kolleger ble direkte utsatt for seksuell trakassering av kvinner på byen. 
Kvinner som med litt innabords både tafset på vakta, kom med sultne hentydninger, forsøkte presse både pupper opp i tryne på stakkars vakta for å komme forbi køen. 
Et av de styggeste tilfellene var hun som anklaget min kollega for overgrep; Han skulle ha tatt henne mellom beina, påstod hun og kontaktet politiet. 
Det som faktisk skjedde var at hun var overstadig beruset og hadde hengt rundt døra hele kvelden, og forsøkt å få hans oppmerksomhet. Da hun ble så full at hun slet med å stå, valgte jeg å følge henne ut, men hun slo seg vrang og min kollega tok henne i armen på ene siden, jeg på andre og regeltrett bar henne ut. Hun stod rett foran oss og rev opp sin egen bluse, bustet til sitt eget hår, rev i stykker deler av strømpebuksa si, og begynte hyle "voldtekt". 
Det kom både politi og andre til stedet, og det var vanskelig å roe damen. 
Min kollega fikk anmeldelse på seg, men heldigvis kunne dette motbevises og saken henlagt. 

Case 3. 
Jeg jobbet et sted for en del år siden, ett av stedene jeg faktisk trivdes veldig godt, og jeg gikk faktisk på julebordet selv om dette er noe jeg sjelden gjør. 
Etter middagen, som var en fuktig affære for en del, så skulle jeg på toalettet, og begynte ferden på krykker (Jeg hadde klart å pådra en skade på trening noen uker før) , ute i gangen hører jeg en herrestemme si "Herregud, NEI! Jeg sa slutt" , og så svares det "Du er bare så deilig jeg MÅ ha deg". Han nekter igjen, og sier han er lykkelig gift. og går etter lyden. Der står en av mine mannlige kolleger oppe i et hjørne av gangen, mens en av mine gifte, kvinnelige kolleger står å forsøker åpne buksa hans. mens han forsøker å holde henne vekk fra seg. Jeg ble stående litt i sjokk, og tok inn episoden med vantro!  
Jeg kommer til meg selv og kremter, og gjør dem oppmerksomme på at jeg er der. Og hun får full panikk, "han la an på meg". 
Hele episoden var absurd, og på den tiden. Jeg var veldig ung. Så var det at menn ble utsatt for voldtekt eller overgrep noe utenkelig. 
Kvinnen rapporterte seksuell trakassering til ledelsen, og det ble huskestue. Stakkars kollegaen min ble sykemeldt, for han ble snakket om på alle kanter. Mannen = Svinet. 
Og jeg var selv inne på møte med ledelsen, som faktisk forsøkte få meg til å tro at jeg hadde sett feil. For det var da HAN som hadde gjort dette og ikke hun. 
Jeg stod på mitt, og var tydelig på det som hadde skjedd. Og takket være det faktum at jeg har tilnærmet fotografisk hukommelse; så kunne jeg gjengi episoden både ordrett men også hvordan det utspant seg fysisk. 
Han ble renvasket av ledelsen, hun fikk en skriftlig advarsel!
Men ryktene på jobben, baksnakkingen, hviskingen i korridorene ble for stor påkjenning for han: han jobber i dag et annet sted, kvinnen jobber fortsatt på stedet hendelsen skjedde. 

Jeg har stilt meg tilgjengelig for menns historier: 
Jeg har gått ut offentlig og sagt at jeg vil høre menns historie om seksuell trakassering. Og jeg får fortsatt mailer fra fortvilte menn som er utsatt for seksuell trakassering både av kvinner og andre menn. 
Ukentlig kontaktes jeg av menn som har en historie å fortelle, som ber om råd. Noen ønsker bare å få lettet hjertet og sjela, andre er dypt fortvilet og ber om hjelp. 
Jeg er ikke advokat, men jeg kan lovverket og vet hvordan fagforeninger virker, Så jeg gir råd om å kontakte tillitsvalgte, veiledning til rapportering, og der det trengs sterkere skytts så anbefaler jeg LDO (Likestillingsombudet) som har en avdeling med fantastiske og kompetente mennesker som kan hjelpe. 
Dog terskelen for menn, for å si i fra, for å innrømme at det de har opplevd er et overgrep; den dørstokken er høy. 

Så dere som mener jeg gjør karriere-selvmord med å snakke mannens sak har jeg en ting å si: 
A smooth sea never made a skilled sailor! 
A captain needs skilled sailors to sail his skip to the safe harbor" 



Og dere som mener jeg burde ha andre ting å bry meg om: 
Hvor ville vi kvinner vært dersom ingen brydde seg om å sloss for VÅR rett til å stemme, til å gå i bukser, til å ta utdanning, svangerskapspermisjon, osv. 

Til deg som ikke vil ansette meg fordi jeg er engasjert:
Vil du ikke ansette meg fordi jeg tørr stå opp for de som ikke kan det selv; Da går du glipp av en som er dyktig, og som kan ta de tunge sakene du helst ikke vil høre om. Da er det faktisk ditt tap, ikke mitt. 


Jeg kommer tilbake med et innlegg om jobbkultur og seksuell trakassering, #himtoo, La oss slippe å høre at mannen er fienden ila uka. 

Nann Jovold-Evenmo 
46546485 (Mobil) 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017
Nann jovold-Evenmo

Nann jovold-Evenmo

42, Loppa

Jeg VET jeg er kontrovesiell i mine uttalelser om #metoo, Seksuell trakassering og overgrep. Men jeg mener dette kontroversielle og påpekende om at kvinner er ikke alltid et offer, er viktig. Derfor valgte jeg å begynne blogge igjen; NETTOPP fordi mange trenger en stemme. De som ikke kan henge seg på #metoo, de menn som alltid får høre at deres opplevelse av overgrep og seksuell trakassering ikke er like viktig. For de som får høre at det alltid skal være noen som ødelegger kvinners kampanjer med #whataboutisme, altså "men hva med..." som vi sier i Norge. Jeg har blitt verbalt angrepet av kvinner fordi jeg spør " HVA MED ..." fordi dette handler ikke om overgrep og trakassering, det handler om det spesifikke kjønn; Mannen! Den vi skal hate for alle ugjerninger som begås. Jeg er drittlei av stigmatisering av menn som overgripere, og fiendtliggjøring av menn som samfunnsdeltakere. Og jeg er pisse lei disse kvinnesakskvinnene som "ikke kjenner noen menn som er blitt utsatt for seksuell trakassering" som SELV trakasserer maskert som spøk, og som sklir av stolen foran scenen når de glor seg kåte på Chippendales! DERFOR blogger jeg, og derfor er jeg kontroversiell!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker